tirsdag 29. mars 2011

En frivillig takker for seg...

...og vi for henne! Elise Øksendal har det siste halvåret - og vel så det - gjort en fantastisk innsats for oss ved det nye barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi. Å si at hun har vært til nytte og glede både for barna der og Boliviafamilien her hjemme, er å underdrive sterkt. Vi er henne stor takk skyldig.

Hun har en veldig god blogg fra sitt opphold. Du finner den her.
.

torsdag 24. mars 2011

Zoom Ins vårfest til Casa Himmelbjerget

Vi er visst inne i en god stim! Ikke før har vi børstet av oss støvet etter feiringen av de "100 fortryllende kilo", så inviterte ungdomsgruppen Zoom In ved Fredheim Arena til Vårfest. For fjerde gang!

Det ble miniforedrag, sang, mannekengoppvisninger av hotteste indianermote fra Bolivia, boliviansk mat og drikke, samt utlodninger og auksjoner til den store gullmedaljen. Et desidert høydepunkt var å treffe vår (og Zoom Ins!) frivillige Elise Øksendal live på storskjerm fra Casa Himmelbjerget via Skype, omgitt av barnehjemmets glade beboere! Utrolig hva som går an...

Og utrolig hva man får til! Zoom In og - mistenker vi - foreldre som har latt seg overtale til å åpne lommebøkene på relativt vidt gap, har betydd veldig mye for dette prosjektet. De har stilt opp gang på gang. Ved denne anledningen ble det visst rekord, med nær 58 000 kroner i løpet av festen. Det vil bli sendt uavkortet til byggeprosjektet, og betyr at vi nå kan få fullført kjøkken og spisesal i sidebygget. At de kan ta i bruk dette, vil igjen gi plass til flere barn på barnehjemmet - pluss bedre fasiliteter for alle.

Takk for en strålende innsats. Dere er gode!
.

"100 fortryllende kilo"

 (Fortryllende. De 100 klarer han alene...)

Den siste tiden har det tikket inn prosjektbidrag til Boliviafamiliens konto med denne påskriften. Cirka 15 000 kroner til sammen!

(Goe gang!)

Bakgrunnen er denne: Vår gode venn og søskenbarn Tor Inge har oppnådd både en anseelig alder og ditto kroppsvekt. Alderen, men kanskje ikke vekten, ble nylig feiret med en stor fest. Bursdags"barnet" ønsket ingen gaver til seg selv, men i stedet bidrag til vårt nye barnehjem, Casa Himmelbjerget i Potosi.

(Korte bukser, langt hår. Bursdagsbarnet trakterer også seksstrengeren.)

Festen var topp, med god mat, fine taler, god musikk av AC/ZZ. ;-) Og ikke minst ble altså resultatet veldig godt. Tenk at man kan gjøre en fest til nytte!
.

torsdag 10. mars 2011

Vårbrev fra Corazon Grande

Hej Kära Vänner:

Det har hunnit gå en tid in i det nya året!!! Hoppas ni alla har det bra!! Jag har hört och sett att ni har hatt kallt och mycket snö...

I går var det 36 grader som varmast här...  Men vi är inne i regnperioden och då det regnar är det kylligt, man behöver nog ha varmare kläder på sej då. Regnet kom sent denna gång och skörden blir nog inte så god det borde bli. På endel ställen i Bolivia drabbades man av torka så pass att boskap dog, man hade inget vatten att ge dem. Och nu är det översvämningar tex. i Chapare, speciellt i en turistort som heter Villa Tunare. Det är 4 timmars körning från Cochabamba. (I Bolivia talar man om tid och inte avstånd, vägarna är inbte så bra här). Över 1000 familjer i landsbyn är drabbade.

Några dagar före det nya året började beslöt regeringen att höja bensinpriset med 70 % och det blev stora protester och våldsamheter. Före det hann bli värre beslöt regeringen att igen gå ner till det normala bensinpriset. Men man säljer bensinet billigare är det egentligen kostar, så en liten höjning skulle ha varit bra. Man höjningen ville man motverka den illegala försäljningen av bensinet till grannländerna. 

Just nu är det brist på socker i Bolivia. Det säjs också att det nog finns, men att det är undangömt för att man skall kunna höja priset. Det går rykten om att staten vill bli ägare av allt socker...

Skolorna har börjat och livet är mera normalt här. Flickorna på Corazon Grande hade en väldigt fin sommarferie. I december fick de gå i simskola. Vi hade en så fin jul och nyårsfirning tillsammans med de danska voluntärerna och vännerna Ivan och Kirsten. Och vi blev bjudna av dem på en resa. De hade samlat ihop pengar i Danmark till denna resa. Carla och jag reste med de 12 största flickorna till Santa Cruz och vi var där fem dagar. Den fjärde dagen kom också Ivan och Kirsten och anslöt sej till gruppen...

Santa Cruz är en stor stad i den tropiska delen av Bolivia. Det tar 11-12 timmar från Cochabamba till Santa Cruz med buss. Vi gjorde mycket under vår vistelse i Santa Cruz. Vi besökte en park som heter ”Aqualandia” med flera simbassänger och rutschbanor och en stor simbassäng där de hade emellanåt kostgjorda vågor. Vi hade det väldigt hyggligt när vi simmade och lekte i vågorna.

Vi besökte en kväll ett litet nöjesfält, vi besökte huvudtorget i Santa Cruz och vi prövade på typisk mat från området, vi besökte zoologiska hagen och vi fick se vilda djur i burarna. Sista dagen fick vi besöka en park som heter Guembe. Väldigt fint område och där fanns den största sommarfågelsamling i sydamerika och vi såg också olika sorters papegoyor och apekatter. I parken Guembe fanns det också fina badmöjligheter med såväl några konstgjorda som naturliga bassänger.

Vi hade en drömferie och flickorna var mycket glada och tacksamma för dagarna de fått tillbringa i Santa Cruz!!!

I januari fick de också gå på en datakurs på Hemmet. Flickorna var också glada när skolorna började den första februari.

Det har kommit tre nya flickor till Corazon Grande:  Florinda som är 7 år, Dora som är 10 år och Melodi som är ungefär 8 år. Alla är söta flickor med en dyster förhistoria, men på kort tid har de anpssat sej till Corazon Grande. Vi tror att våra flickor skall fortsätta göra framsteg och att detta år blir ett bättre skolår än förra året. 

Vi har haft ett projekt och vi har fått en finare trädgård på Corazon Grande och vi har redan små odlingar av grönsaker. Vi hoppas också flickorna skall lära sej odling av grönsaksprodukter och annat. Så har vi fruktträd och vi hoppas snart få egna frukter...

Vi är så glada och tacksamma för varje Fadder! Ni skall veta att ni är väldigt viktiga för att vi skall kunna erbjuda en bättre framtid till våra flickor!!!!  Utan er skulle inte Corazon Grande vara en verklighet!!! Tusen tack för vad ni gör för oss!!!! Jag önskar er alla en riktigt fin vår!!!!!

Varma hälsningar från oss alla på Corazon Grande!

Siw
.

søndag 6. mars 2011

Lasse og Lennart om sine opplevelser som frivillige


 
Det å bo på barnehjem i Bolivia stappfullt med gutter, et godt stykke utenfor allfarveien er en opplevelse i hvert fall ikke vi kommer til å glemme med det første. Her får du vår historie:

Vi kom hit til Cochabamba etter 1 måned med reising gjennom Argentina. For vår del var det nok bra å få reist litt i forkant av oppholdet på barnehjemmet, slik at vi visste mer hva vi gikk til i forhold til at mye er veldig ulikt Norge og norsk kultur på mange måter. Dessuten fikk vi praktisert litt språk før vi skulle arbeide med barn, noe som absolutt er en fordel (om man ikke kan spansk fra før av da).


Vi jobbet og bodde på barnehjemmet Oscar Alhm som har 46 gutter i alderen fra 6 til 18 år fordelt på 4 moduler. Barnehjemmet ligger i et rolig område av Vinto, som er ca 40 minutter med buss/trufi utenfor sentrum av Cochabamba. Lasse jobbet med de eldste (modul D) og Lennart med de nest eldste (modul C). Tio (onkel) og tia (tante) brukes på alle ansatte, dermed ble det fort til Tio Las og Tio Leo. Den resterende halvparten med de yngste guttene var fordelt på modul A og B. Det var mange utskiftninger av personell den perioden vi var tilstede, men alt i alt kom vi godt overens med de ledelsen og de andre ansatte. Selv på tross av nokså forskjellige pedagogiske syn.


Cochabamba er en relativt fin og stor by som ligger sentralt plassert i Bolivia. Byen har gode muligheter for kafé, restauranter, disco og mer men de store kulturopplevelsene er det derimot ikke altfor mange av. Byen har derimot inntil Polen ferdigstiller sin statue, den største Kristus-statuen i verden.  Den står på en liten fjelltopp og skuer utover hele Cochabamba. Transport med buss og fly er relativt lett fra Cochabamba, men man kommer ikke hit med internasjonale flygninger.

Da vi startet gikk det relativt kjapt å bli kjent med barna. Spesielt ettersom vi bodde på selve barnehjemmet og rommene våres var 3 meter fra soverommene til guttene. Siden vi bodde så tett opptil ungene ble rutinen til at vi jobbet og bodde på barnehjemmet fra søndag til torsdag, og tok oss fri fredag til søndag ettermiddag. 


Fordi vi ikke kunne flytende spansk var det vanskelig å jobbe med de minste barna. Ikke alltid like lett for alle de minste å forstå hva de to nordmennene mente, selv om man kommer et stykke med kroppsspråk og litt medium nybegynnerspansk. Man er nødt til å kunne forklare hvorfor sola er gul, søpla som man kaster på bakken ikke forsvinner av seg selv, mattestykker og hvorfor verb bøyes i forskjellige former. Også det å stoppe en slåsskamp eller mobbing er en utfordring når språkferdighetene er medium. Å jobbe med de eldste var derimot en hel del enklere og trolig mer givende for dem og for oss. De fant fort ut at vi hadde potensial til å lære dem en god del samt gi innspill på personlighet og karakter på en annen måte enn hva de andre ansatte gjorde. Blant annet var det gøy å se den brennende interessen for å lære engelsk hos enkelte av guttene. Det var en god følelse å kunne lære bort noe til personer som hadde lyst til å lære.

For de fleste var fotball på ettermiddagen et daglig høydepunkt. Og vi ble ikke mindre populære når vi tok fram noen av våre kunnskaper på banen fra gamle dager.  Vi dro absolutt en stor fordel ved å være 2 fotball og sports interesserte gutter. Vi fikk også brukt dén interessen godt når vi innførte quizkveld hver torsdag. Det var et nytt konsept for alle som de likte svært godt, spesielt når det var en liten godtepremie til vinnerlaget. Spørsmålene varierte fra ”escribe en ingles”, til sport og kultur, geografi og matte. Læremåten på skolene her går mye på kopiere og huske tekster ikke så mye på å faktisk lære, derfor er quiz et hot tips til de som skal ut å jobbe med barn.


Det er fordeler og ulemper ved å bo på barnehjemmet hele døgnet kontra det å jobbe der på dagen (fra kl.8-16 for eksempel). På den måten kan man ikke regne det som arbeidsdager, men heller en livsstil. På den ene siden er det veldig ålreit for å bli godt kjent med barna og de ansatte, for å leve økonomisk og for å lære spansk. Samtidig er det en utfordring å gjøre utenomjobb relaterte ting på kveldene fordi vi bodde såpas langt unna det meste. 


Ettersom vi hadde fri i helgene prøvde vi å bruke dem godt til å slappe av, reist litt og tenkt på helt andre ting enn pedagogikk og vaskelister. De fleste helgene har vi riktignok brukt i Cochabamba hvor vi har fått gode venner, både europeere og bolivianere og hvor vi har hatt det kult. Vi har også reist litt rundt omkring og besøkt blant annet La Paz, Oruro og Chapare. Etter oppholdet reiste vi nordover gjennom Peru og Equador.
Alt i alt kan vi si det har vært en spennende opplevelse å bo på barnehjem i Cochabamba og å få bli kjent med guttene. Selv om 2 måneder ikke er al verdens av tid så føler vi at vi fikk utrettet en del og etterlatt noen positive spor. Man kan heller ikke utelukke at vi en vakker dag kommer til å befinne oss her igjen. Absolutt en opplevelse som kan anbefales.
.