Jul for fattige barn

 

 

I noen år nå har Boliviafamilien hatt en tradisjon med å gi julegaver til barn i spesielt fattige strøk i Bolivia. Vi begynte med fengselet i Cochabamba. Men da andre organisasjoner kom etter der, tok vi det i stedet ute på landsbygden.

Det er to sider ved dette: å gi og å få. Og de som får gi, det er jentene ved Corazon Grande! Men det kan Siw fortelle mer om...

---

Två dagar före jul for vi och delade ut julgåvorna ... Vi for långt denna gång... upp över bergen, Andernas bergskedja. Vi åkte ca. 4 timmar med bil. Det var fint landskap och vi såg många llamadjur och lite kallt var det, men solen värmde på dagen.

Vi kom till de barnen som faktiskt blev glada över gåvan de fick! Många av barnen vallar boskapen på dagen. Men budskapet hade gått att vi skulle komma och på endel ställen väntade de färdigt på oss.

Familjerna där bor i lerhus och de ännu fattigare i hus som är byggda av stenar.

Vi bestod av 5 flickor från Corazon Grande, Carla och jag och så hjälpte borgmästarkontoret oss med en bil och chauför till. Jag tror att många av barnen aldrig i sitt liv fått en julgåva... Man såg ingen juldekation där, inget som tydde på att det var jul...  Jag är vissad om att barnen blev glatt överraskade!

De fick ett paket med en gåva, oftast docka till flickorna och bil till pojkarna, de fick en handduk, tandborste, tandkräm och en kam och så fick de ett sött julbröd. Tack, tusen tack för pengarna som vi fått och med vilka vi kunde glädja dessa barn!!!

Siw

---

Blant dem som skal takkes: Gjerden Fjellsikring, som sammen med en privat giver har finansiert dette prosjektet for oss i år!
.

Intervju i Stavanger Aftenblad

Litt ambivalent må en få lov til å være til å få bildet sitt på forsiden av avisen og bli klistret utover en helside. Men vi gjør det for en god sak, så da så! (Klikk på bildene, så kommer de opp i leselig størrelse.)

 

2011 i tall

(Varm velkomst ved Evangelina Booth, Boliviafamiliens første barnehjem)

Boliviafamilien handler om å hjelpe mennesker. Barn og unge. Men det gjør vi ikke med milde tanker og gode håp. Vi gjør det med penger - penger vi har fått fordi man ser det skaper resultater, og hvor hver eneste krone fra fadderne har kommet barna til nytte, uten at noe går bort i administrasjon. Tradisjonen tro kommer her en rask oppsummering av fjorårets tall (med 2010 i parentes):

Ved utgangen av 2011 er vi i Boliviafamilien 897 (883) faddere som hjelper 1009 (987) barn ved 5 barnehjem, 17 dagsentre og 1 barnehage. Vi har 38 (35) barn som mangler faddere. Ut fra dette ser det kan skje ut som om vi har fått 14 nye faddere gjennom året. I virkeligheten har vi fått betydelig flere enn det, men husk at vi nå går inn i vårt 30. år. Noen av våre faddere faller fra, av helt naturlige grunner...

Hjelpen vår kom i form av bidrag på til sammen 2,73 (2,78) millioner kroner sendt til Bolivia gjennom året. La så en økonom leke bittelitt med dette tallet: 2,73 millioner x 52012 (norsk BNP per capita, i dollar, justert for kjøpekraftsparietet) / 4592 (ditto for Bolivia) = 30,9. Og hva er så dette? Jo, alt koster mindre i Bolivia, og dette er hvor mye du måtte hatt i Norge for at det skulle tilsvart den hjelpen vi sendte til Bolivia. 31 millioner kroner!

Det er først når man ser dette man kan få et inntrykk av hva hjelpen betyr for de som mottar den: Hvordan det som for oss er småpenger og som ikke en gang lager en liten hump i veien mot enda større velstand, kan forandre andres liv til det bedre. Det fyller små mager med mat, små hoder med kunnskap, og holder hjerter varme, både i Norge og Bolivia.

Har vi likevel stagnert, tross flere faddere og barn, spør du kanskje da. Faktisk ikke! Den tilsynelatende nedgangen skyldes at vårt store prosjekt, barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi, var over den største og mest kostbare byggefasen. Derfor måtte vi "bare" skaffe og sende 146 620 kroner til byggingen i 2011, mot 392 825 i 2010, en reduksjon på 246 205 kroner. Like fullt fikk altså Potosi det de hadde bruk for i byggingen. Faktisk står det fortsatt noen dollar igjen på byggekontoen deres hos Frelsesarmeen i La Paz. Men vi vet at 2012 vil bringe nye utfordringer her, særlig i forbindelse med utrustingen av sidebygget med spisesal og hybel for frivillige...

Korrigert for lavere byggekostnader ved Casa Himmelbjerget ble det altså cirka 200 000 kroner mer til alt annet. (Her er også Casa Himmelbjerget selv et eksempel: De fikk mindre byggepenger, men betydelig mer driftsstøtte.) Derfor, kjære faddere og andre bidragsytere, er vi strålende fornøyd med innsatsen deres også i fjoråret, og takknemlige for muligheten det har gitt til å hjelpe Bolivias fattige!

Planene for 2012 er enkle. Vi skal bygge videre, stein på stein. Gjøre ferdig Casa Himmelbjerget, plante de siste trærne ved Corazon Grande Casa Baste Fanebust, oppgradere tilsvarende ved mange av våre barnehjem og dagsentre, skaffe faddere til flere barn så trenger det. Stille og rolig. Det håper vi du vil hjelpe oss med...for hvem skal ellers gjøre det?
.

Corazones Vikingos - Vikinghjerter!

Vi har en stund vært bekymret for at all den oppmerksomheten og de ressursene som nødvendigvis må vises barnehjemmet Casa Himmelbjerget i oppbyggingsfasen, skulle ta for mye fra det gode, gamle dagsenteret Maria Cristina. Og de har måttet lide under dette, ikke minst når det gjelder bemanning. Det er ikke store avstanden mellom dagsenteret og barnehjemmet, dermed blir det fristende å prioritere det som haster mest. Av og til for høyt.

Det var derfor en positiv opplevelse å besøke vårt dagsenter Maria Cristina i Potosi i høst, og oppleve at det hadde fått et løft siden sist. Ikke så at det hadde skjedd mange eller store ting, men det hang noe positivt i luften.

Og så var det Oscar Alvarez, da. Den nye "tioen", altså "dagsenteronkelen". En stillfarende, men åpen kar med smittende humør. Av yrke er han økonom, og det jobber han fortsatt som. Men så vier han altså mye av fritiden sin til dagsenteret vårt, med stort engasjement tross lusen betaling.

Det hender titt og ofte at vi blir møtt med diktopplesning når vi besøker sentrene våre. Ikke sjelden på aymara eller ketchua, andre ganger på spansk. Men såvidt jeg kan huske har det kun hendt én gang at vi har fått skrevet et dikt til oss. Men nå har det altså skjedd, signert Oscar Alvaraz, urfremført av et av barna i Potosi oktober 2011. Her kommer det, først på spansk, så i norsk oversettelse:

CORAZONES VIKINGOS

Niños y niñas de este imponente alitiplano,
Recibimos a nuestros visitantes
Que llegan allende los mares
Mostrando su cariño humano

Ellos vienen en son de paz
Con regalos y con sonrisas
Para el disfrute de las chiqullas
Encuentran las puertas abiertas

Mostramos nuestros cantares
En la lengua nativa
Que aprendimos de niña
En la calidez de nuestros hogares

Oriundos de tierras vikingas lejanas
Vienen a conocer mi montaña

Ya conquistaron nuestros corazones
Y ahora bailan en nuestros sones

Se irán mañana
Y quedará el recuerdo
Como un presente imperecedero:
"Muchas gracias" digo
De estas niñas y niños universales
Dios, eternamente los bendiga

De Oscar Alvarez, Boliviano, Potosi, Octubre 2011


VIKINGHJERTER

Gutter og jenter fra dette mektige altiplano
Vi tar imot gjestene våre
som kommer fra bortenfor hav
og viser nestekjærlighet

De kommer med fred
Med gaver og smil
til småjentenes begeistring
De kommer til åpne dører

Vi viser frem sangene våre
På morsmål
som vi lære som små
i våre lune hjem

De stammer fra fjerne vikingland
og kommer for å bli kjent med mitt fjell
De har allerede erobret våre hjerter
når de nå danser til våre toner

De drar i morgen
Igjen blir et minne
som en uforglemmelig gave
Tusen takk, sier jeg,
fra disse barna, og fra alle verdens barn
Gud velsigne dere for alltid

Av bolivianeren Oscar Alvares, Potosi, oktober 2011
.