søndag 25. mars 2012

Vi har fått ny facebookgruppe. Lik den! :-)

Jepp, det har vi fått. Og det var ikke mye frivillig, nei! Det var Facebook selv som "promoterte" oss til et nytt format. Det ser for så vidt riktig så flott ut - enda bedre enn tidligere. Problemet er at vi mistet alle våre nesten 900 venner i prosessen, og det var triste greier...

Å bli venn med oss (på nytt) er imidlertid veldig enkelt. Det er bare å klikke "Liker" her:



Når du da er inne på Facebook, vil du se at du automatisk får beskjed når vi oppdaterer bloggen, legger inn nye bilder og så videre. Det nye systemet er riktig så flott, og den nye adressen også veldig enkel å huske:

www.facebook.com/Boliviafamilien

Riktig så bra, altså. Det var bare disse 900 vennene FB glemte å ta med i prosessen... Men med tid og stunder - og din hjelp - kommer vi dit igjen!
.

mandag 12. mars 2012

Svein Liberg til minne

Det er rart med det i disse facebooktider: Plutselig dukker det opp personer fra fortiden som man det kan være mange år siden sist man tenkte på. For meg er det ikke sjelden knyttet til Gran Canaria, hvor jeg - av alle steder - hadde deler av min oppvekst. Der gikk jeg på den norske skolen. Og her møtte jeg den kanskje aller beste læreren jeg har hatt. Svein Liberg het han. Her står han utenfor den norske skolen i Tauro og holder en 17. mai-tale; året er 1980:


Akkurat denne dagen husker jeg, ikke minst duften av vafler, som jo ikke var vanlig kost på Gran Canaria! Derfor var det så moro å se igjen dette og andre bilder fra den tiden. Men ellers kan jeg kan ikke hente frem igjen fra mitt barnesinn akkurat hva det var med Svein. I så tilfelle må jeg ty til enkle ord, som snill, tålmodig, hjelpsom, trygg. Men det var noe mer, noe særegent som gjorde at straks jeg så navnet igjen på facebook, etter så mange år, så tenkte jeg straks at "han ja! Det var noe til lærer!". Og så vet jeg jo at han var mye mer enn det; men for meg var det lærer han var. En av de ytterst få som ikke har gått i glemmeboken.

Så gikk han altså ut av tiden, akkurat når han - for meg - hadde kommet inn i den igjen. Tilbake sitter familien med sorg og savn. Den har de vendt til noe positivt: De bestemte seg for at gavene som kom inn i forbindelse med begravelsen skulle gå til Boliviafamilien.

Da vi kikket over listen over prosjekter vi for tiden behøver hjelp til, var det ikke vanskelig å se hva vi skal bruke gaven til. Femten ungdommer ved et av våre dagsentre i La Paz skal få tre måneders yrkesrettede kurs, slik de har ønsket seg. Muligheten til å få nyttig kunnskap og skape seg en bedre fremtid er en veldig slitesterk gave - til minne om en knakende god lærer fra Spydeberg.
.