Potosi: Himmelhøyt dagsenter

Når det gjelder Potosi, har vi vel de senere årene skrevet mest om det nye barnehjemmet vårt der. Litt lite oppmerksomhet kan det nok derfor ha blitt på dagsenteret Maria Cristina. Men glemt det har vi ikke, og i det siste har vi hatt en rekke prosjekter også på verdens høyest liggende dagsenter.

 Blomsterpiken. Alltid med dette herlige smilet!

Danse Tinku? Det er fali', det! 

En hel tinkutropp kommer stormende mot oss!

Hjelper vi én i familien, hjelpes flere.

Gave fra fadder i Norge!

 
Blant annet har vi fått på plass et lite bibliotek med lesestoff til ungene. Dessuten en mengde nye spill og leker. Fortsatt er det enkle kår, men funksjonelt og bra.

Nye toaletter har det også blitt, pluss fornyelse på kjøkkenet, med etterlengtet fryseboks og kjøleskap! Ikke de helt store tingene, tenker du kanskje. Vel, ikke i Norge, nei...

Potosi: Nå skjer det ting her!

Vi har fått nye bilder som viser at det har vært skikkelig fortgang når det gjelder sidebygget til barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi. Herlig!

Dette bygget er i to etasjer. I underetasjen er kjøkkenet allerede i funksjon. Der kommer også spisesalen som skal være romslig nok for alle 48 fremtidige små beboere...

Andre etasje blir i hovedsak delt mellom en liten leilighet for "mayora" som er ansvarlig for driften. Hun må nødvendigvis bo på stedet for å ha den nødvendige oversikt. I tillegg blir det hybel for to frivillige!

Per i dag er det 26 barn her på Casa Himmelbjerget. Når vi nå snart kan ta i bruk sidebygget blir det frigjort mye plass i hovedbygget. Rom som i dag fungerer - på sett og vis - som spisesal, kontor og hybel for mayora, vil bli frigjort til sitt egentlige formål, nemlig soverom og stuer for barna. Da kan vi få plass til ytterligere 22 barn, slik prosjektet er tegnet og tenkt. Og det uten trengsel!

Vi har hatt svært god støtte fra mange hold gjennom denne omfattende byggeprosessen. Men når det gjelder dette viktige sidebygget, så er det er i hovedsak én ting som har gjort det mulig for oss å få slik fortgang i prosessen: Innsatsen fra engasjerte elever og lærere ved Vågen videregående skole i Sandnes. Tusen takk skal dere ha!
.

Corazones Vikingos - Vikinghjerter!

Vi har en stund vært bekymret for at all den oppmerksomheten og de ressursene som nødvendigvis må vises barnehjemmet Casa Himmelbjerget i oppbyggingsfasen, skulle ta for mye fra det gode, gamle dagsenteret Maria Cristina. Og de har måttet lide under dette, ikke minst når det gjelder bemanning. Det er ikke store avstanden mellom dagsenteret og barnehjemmet, dermed blir det fristende å prioritere det som haster mest. Av og til for høyt.

Det var derfor en positiv opplevelse å besøke vårt dagsenter Maria Cristina i Potosi i høst, og oppleve at det hadde fått et løft siden sist. Ikke så at det hadde skjedd mange eller store ting, men det hang noe positivt i luften.

Og så var det Oscar Alvarez, da. Den nye "tioen", altså "dagsenteronkelen". En stillfarende, men åpen kar med smittende humør. Av yrke er han økonom, og det jobber han fortsatt som. Men så vier han altså mye av fritiden sin til dagsenteret vårt, med stort engasjement tross lusen betaling.

Det hender titt og ofte at vi blir møtt med diktopplesning når vi besøker sentrene våre. Ikke sjelden på aymara eller ketchua, andre ganger på spansk. Men såvidt jeg kan huske har det kun hendt én gang at vi har fått skrevet et dikt til oss. Men nå har det altså skjedd, signert Oscar Alvaraz, urfremført av et av barna i Potosi oktober 2011. Her kommer det, først på spansk, så i norsk oversettelse:

CORAZONES VIKINGOS

Niños y niñas de este imponente alitiplano,
Recibimos a nuestros visitantes
Que llegan allende los mares
Mostrando su cariño humano

Ellos vienen en son de paz
Con regalos y con sonrisas
Para el disfrute de las chiqullas
Encuentran las puertas abiertas

Mostramos nuestros cantares
En la lengua nativa
Que aprendimos de niña
En la calidez de nuestros hogares

Oriundos de tierras vikingas lejanas
Vienen a conocer mi montaña

Ya conquistaron nuestros corazones
Y ahora bailan en nuestros sones

Se irán mañana
Y quedará el recuerdo
Como un presente imperecedero:
"Muchas gracias" digo
De estas niñas y niños universales
Dios, eternamente los bendiga

De Oscar Alvarez, Boliviano, Potosi, Octubre 2011


VIKINGHJERTER

Gutter og jenter fra dette mektige altiplano
Vi tar imot gjestene våre
som kommer fra bortenfor hav
og viser nestekjærlighet

De kommer med fred
Med gaver og smil
til småjentenes begeistring
De kommer til åpne dører

Vi viser frem sangene våre
På morsmål
som vi lære som små
i våre lune hjem

De stammer fra fjerne vikingland
og kommer for å bli kjent med mitt fjell
De har allerede erobret våre hjerter
når de nå danser til våre toner

De drar i morgen
Igjen blir et minne
som en uforglemmelig gave
Tusen takk, sier jeg,
fra disse barna, og fra alle verdens barn
Gud velsigne dere for alltid

Av bolivianeren Oscar Alvares, Potosi, oktober 2011
.

Et annerledes opphold som frivillig

Jeg heter Elise, er 20 år og er nettopp ferdig som voluntær i Potosi. Jeg har jobbet på barnehjemmet Himmelbjerget og på dagsenteret Maria Cristina. Der har jeg vært siden slutten av september, så det vil si at jeg har bodd omtrent seks måneder i Potosi.

Potosi ligger på ca. 4300 m.o.h., altså noen meter høyere enn Galdhøpiggen. Det får sine følger med at Potosi alltid er kaldt og at det slett ikke er beste plassen for lange joggeturer. Det bor rundt 250 000 mennesker i Potosi, sentrum er ikke stort større enn sentrum i Sandnes og Potosi flyter ikke over av kulturopplevelser. Potosi er mest kjent for gruven, “Cierro Rico”: I dag jobber det rundt 30 000 i gruvene, og arbeidsmetodene er forsatt like primitive som de var under spansketiden. Mange unger er i dag farløse på grunn av det farlige arbeidet i gruvene. Under spansketiden var Potosi en av verdens rikeste byer, men da spanjolene dro tok de også med seg gull, sølv og den rikdommen som fantes. Det som står igjen i dag er nedslitte bygninger etter spanjolene, en gruve uten særlig store verdier og et folk som lever under ekstrem fattigdom.

Barnehjemmet var enda ikke åpnet da jeg flyttet til Potosi. Derfor begynte jeg å jobbe på dagsenteret Maria Cristina. Jeg trivdes svært godt der, så etter at barnehjemmet ble åpnet forsatte jeg på dagsenteret to dager i uken. Dagsenteret har rundt 35 unger og de kommer i to omganger: en gruppe kommer om morgningen og en gruppe kommer på ettermiddagen; avhengig om de går på skolen på morgen eller ettermiddag. I begynnelsen var jeg den eneste som var med ungene, med unntak av kokkedama som laget mat. Det var for meg ganske overraskende å få så mye ansvar! Heldigvis, med tiden har det nå kommet på plass en ny ansatt som skal hjelpe ungene med lekser og det som trengst. Ettersom jeg ikke er godt nok kjent med skolevesenet, metodene de bruker og hvordan lekser skal gjøres, var jeg langt i fra den rette personen til det arbeidet. Det jeg i stedet har brukt tiden på er å lage forskjellige ting med ungene; papirbretting, maling, tegning, lage norsk mat osv… Til stor glede for alle ungene!

De siste ukene i Potosi har jeg fått besøkt noen av ungene som kommer på dagsenteret. Da vil jeg bare si til alle, at den hjelpen dere gir går til unger som virkelig har behov for hjelp: Jeg tror neppe noen av dere kan finne dere i i å bo i et lite rom, der hvor dere akkurat har plass til senger og et bord, og der hvor dere i tillegg må dele to senger til hele familien. Hva om både mor og far i tillegg var syke? Og hva om taket i tillegg var så dårlig at regnet kom inn, mens dere ikke hadde rå til å gjøre noe med lekkasjen? Og om rommet deres var uten strøm og varme?

 

Himmelbjerget åpnet 16. oktober i fjor høst. Likevel er det fremdeles mye som står uferdig: ikke mer enn det aller nødvendigste er på plass. Ungene har soverom, et lite lekserom og et kjøkken som egentlig ikke er stort nok til alle sammen. En spisesal er derfor svært ønsket og under bygging, det vil også gi oss et stort fellesrom hvor alle kan være. For uten at barnehjemmet ikke er ferdig bygget, har det også gitt oss utfordringer på grunn av mangler på ting: da barnehjemmet åpnet var det 8 unger og kjøpt inn senger og det som trengs til 16 unger totalt. I begynnelsen av februar ramlet det inn 12 nye unger og vi hadde verken senger eller alt som behøves til alle disse ungene. Heldigvis er sengene nå på plass, selv om andre ting forsatt mangler. Jeg skal ikke begynne å nevne i detalj alle problemer som har vært og som fremdeles finnes, men å åpne et nytt barnehjem er ikke lett: verken hvordan økonomisk drift skal sikres eller hvordan ungene skal oppdras.

For meg har oppholdet i Potosi bydd på enormt mange utfordringer, det har ikke vært lett på noen måte. Jeg har ved flere anledninger hatt lyst til å snu. For det første har det vært vanskelig å fryse nesten hver dag. Enda vanskeligere har det vært å komme helt ny, uten å kjenne noen, og etterhvert finne ut at det heller ikke er lett å få seg et nettverk. Jeg har måttet akseptere at min plass og mitt miljø har vært jobben, folkene i Frelsesarmeen og ikke noe mer. Jeg har forstått at det er farlig når det er mørkt: barnehjemmet ligger et lite stykke utenfor sentrum i et fattig strøk og der kommer man ikke hjem etter at det har blitt mørkt! Jeg har forsatt store problermer med å finne meg i hvordan barna oppdras: jeg er ikke vandt med og heller ikke enig i at en unge skal få høre hvor lite flink han er, eller hvor stygg han er i fjeset. Det har overrasket meg å oppdage at unger på 8, 10 og 12 år har gått flere år på skolen uten å kunne lese eller skrive! Her i Bolivia er det ikke noen som fanger opp de med lærevansker.

Tross i alle disse utfordringene, er jeg nå veldig takknemlig og glad for at jeg ble tiden ut i Potosi. Jeg har lært enormt mye og jeg har fått sett Bolivia på en helt annen måte: jeg mener jeg nå kjenner bedre det som er hverdagen til den vanlige bolivianer. Og det er ikke mye som gleder meg mer enn 20 herlige unger som springer mot meg når jeg kommer hjem!

Nesten hele oppholdet i Potosi bodde jeg på barnehjemmet. Det gjor at jeg kom veldig tett på livet på barnehjemmet, noe jeg er veldig glad for! Ulempen med på bo på barnehjemmet var selvsagt at jeg ikke har like stor frihet til å gjøre andre ting, som jeg hadde hatt dersom jeg bodde utenfor barnehjemmet. Jobben min på barnehjemmet har bestått i veldig mye rart! Ettersom jeg er frivillig er det ikke mye som jeg blir pålagt å gjøre, det er mye opp til meg selv hva jeg vil bidra med. Jeg har for all del hatt lyst til å bidra med mest mulig, så dermed har jeg også jobbet mye! Hver morgen har jeg vært med å få ungene ferdige til skolen og jeg har laget forkost. Jeg har hjulpet til med lekser og når det har vært mulighet har jeg brukt mye tid på å lage ting sammen med ungene. Ungene er veldig ivrige på å lære nye ting, noe en av jentene har bekreftet med å si til meg” Tía Elise, du lærer oss alt du!” Jeg har laget norsk mat, og presentert flere norske tradisjoner, som f.eks: pakkekalender, som var til stor glede for alle ungene! Jeg har likt veldig godt å sette med ned med de som verken kan lese eller skrive, men se hvordan de har lyst til å lære, så lenge det er noen som gidder å bruke tid sammen med dem. Det har også blitt tid til noen ekskursjoner som f.eks. tur til Casa de Moneda (et veldig kjent myntemuseum) og tur til badebasseng. Utenom arbeid som har forgått på barnhjemmet har jeg også hatt flere handleturer til Cochabamba. Den siste turen, som var for et par uker siden, kjøpte jeg inn både senger, madrasser, klær og leker. Så mye at jeg måtte skaffe meg en lastebil til å frakte tingene til Potosi. Selv om jeg syns det er litt rart at Frelsesarmeen foretrekker å sende ei gringita (utlending) på handletur, i stedet for en av sine, så har jeg fått lært ganske mye av være handelsmann.

Når dette skrives er det bare noen få dager siden jeg drog fra barnehjemmet. Det var alt annet en gøy å ta avskjed med ungene. Jeg lengter allerede tilbake og ser fram til dagen jeg skal få besøke de igjen! Det som har vært aller, aller kjekkest med å være i Potosi, er å vite at jeg virkelig har vært til hjelp! Derfor, om jeg ikke kan anbefale alle å gjør det samme, så vet jeg at det likevel er noen av dere jeg kan anbefale å gjøre det samme. Å kunne spansk på forhånd er helt nødvendig og det er også helt nødvendig å ha reist litt før, gjerne med erfaring som frivillig på et annet barnehjem! Jeg anbefaler ikke å dra alene, det er bedre å dra to. Til slutt, dersom du virkelig har lyst til å gjøre en innsats og er klar for et par utfordringer, så anbefaler jeg Potosi! Det trengs nye frivillige i Potosi!

En frivillig takker for seg...

...og vi for henne! Elise Øksendal har det siste halvåret - og vel så det - gjort en fantastisk innsats for oss ved det nye barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi. Å si at hun har vært til nytte og glede både for barna der og Boliviafamilien her hjemme, er å underdrive sterkt. Vi er henne stor takk skyldig.

Hun har en veldig god blogg fra sitt opphold. Du finner den her.
.

Zoom Ins vårfest til Casa Himmelbjerget

Vi er visst inne i en god stim! Ikke før har vi børstet av oss støvet etter feiringen av de "100 fortryllende kilo", så inviterte ungdomsgruppen Zoom In ved Fredheim Arena til Vårfest. For fjerde gang!

Det ble miniforedrag, sang, mannekengoppvisninger av hotteste indianermote fra Bolivia, boliviansk mat og drikke, samt utlodninger og auksjoner til den store gullmedaljen. Et desidert høydepunkt var å treffe vår (og Zoom Ins!) frivillige Elise Øksendal live på storskjerm fra Casa Himmelbjerget via Skype, omgitt av barnehjemmets glade beboere! Utrolig hva som går an...

Og utrolig hva man får til! Zoom In og - mistenker vi - foreldre som har latt seg overtale til å åpne lommebøkene på relativt vidt gap, har betydd veldig mye for dette prosjektet. De har stilt opp gang på gang. Ved denne anledningen ble det visst rekord, med nær 58 000 kroner i løpet av festen. Det vil bli sendt uavkortet til byggeprosjektet, og betyr at vi nå kan få fullført kjøkken og spisesal i sidebygget. At de kan ta i bruk dette, vil igjen gi plass til flere barn på barnehjemmet - pluss bedre fasiliteter for alle.

Takk for en strålende innsats. Dere er gode!
.

Skritt for skritt på Casa Himmelbjerget

Det går fremover! Vi har vært på ferie, men i mellomtiden har vi fått rapport og bilder datert 2. juli. Der fortelles det at soverom, toaletter, dusjer og lesesaler nå er 80-90% ferdige. Det samme gjelder rørleggerarbeid, det elektriske og muren rundt hele tomten. Vi er altså i innspurten, og i selve hovedbygget er det nå legging av fliser, maling og den slags som pågår.


Grovarbeider har nå skiftet over til bygget nedenfor, som skal inneholde kjøkken og spisesal i underetasjen, samt leilighet til personalet i andre etasje. En hybel til frivillige skal vi også få til etter hvert. Her gjenstår en god del arbeid, men bygget er vesentlig mindre enn det store som nå står nesten ferdig.


Vi venter nå navn, bilde og annen informasjon for de første 20 barna som skal få et nytt hjem på Casa Himmelbjerget. De fleste av disse har vi allerede faddere på vent til, men en håndfull faddere behøves fortsatt. Kanskje du vil hjelpe oss å hjelpe, eller kjenner noen..?
.

God fremgang på Casa Himmelbjerget!

(Klikk på bildene for å få dem opp i stort format)

Vi har fått en ny sending bilder, tatt i midten av mars. De viser at det nå er god gang på byggingen. Ovenfor ser vi porten inn på tomten, som nå er på plass. Nedenfor, hovedbygget hvor soverommene til barna skal være.


Siden vi besøkte byggeplassen i november, har vinduer og dører kommet på plass. I regntiden har man så arbeidet inne i bygget.



Dessuten er man godt i gang med nabobygget. Der kommer kjøkken og spisesal i første etasje, mens leiligheten til de som skal være ansvarlige for barnehjemmet kommer i andre etasje.


I tillegg tenker vi å få laget en hybel til frivillige her - men vi må se om dette er noe vi klarer å få med på budsjettet allerede nå i første omgang. Hvis du ønsker å bidra, så er kontonummeret direkte til dette barnehjemsprosjektet 6340.05.25511.

Vi er ikke i mål ennå - men nå ser vi målet!
.

Casa Himmelbjerget i Potosi

(Status i midten av november - klikk for større bilde)

Det var en stor glede å krone vår altfor korte reise i Bolivia med et besøk på dette prosjektet, som på 4300 m.o.h. kanskje er verdens høyest liggende barnehjem. Det var også helt nødvendig, for fremdriften har vært så som så. Men det må være lov til å si at under trusselen av vårt forestående besøk ble det virkelig fart i sakene de siste tre månedene. Det skyldes blant annet at vi har fått inn et skikkelig råskinn av en prosjektleder i kaptein Jacinto Lecoña.

(Jacinto. S på kragen står for "Supermann")

Han er fantastisk dyktig, arbeidsom og oppofrende. Det siste også bokstavelig talt, da han har ofret et fingerledd til prosjektet og litt egenrådig dynamitt. Men han har hjelp av både et stort arbeidslag, kone og denne krabaten:

(Lecoña den yngste, tidlig krøket.)

Det var var altså en skikkelig opptur å se hvordan bygget nå reiser seg. For oss alle, og ikke minst Marita Bjerga, som sammen med Linn Hansen er en av våre to frivillige som tok initiativ til dette barnehjemmet, og som senere har vært til stor hjelp i å gjøre det til virkelighet.

Det fremgår ikke så tydelig av disse bildene, men bygget er svært. I tillegg er arbeidet i gang på sidebygget. Der kommer kjøkken og spisesal i første etasje, og leiligheten til de som skal bestyre hjemmet i andre. Det vil si, den vil bare dekke ca. halvparten av arealet - i tillegg tenker vi å få bygget en liten leilighet hvor frivillige kan bo. Dette siste er imidlertid ikke en del av første byggetrinn.

Nå går det altså unna med byggingen. Men de er noe over budsjett, av flere gode grunner som definitivt ikke handler om sløsing. Vi må derfor klare å skaffe minst 20.000 dollar til før vi er i mål med byggingen. Mye penger, men det kan ikke være uoppnåelig med tanke på de 100.000 dollar vi (og dere!) allerede har fått på plass. Men det betyr at vi fortsatt må appellere til alle gode givere - hvilket tross alt er vår oppgave! :-) Kontonummeret er 6340.05.25511, og vi er takknemlige for alle bidrag!

Planen videre: Ferdig bygg i løpet av våren (vår vår, ikke Bolivias!), de første barna på plass i august, og en skikkelig heidundranes åpning av et fungerende nytt barnehjem under Boliviafamiliens rundtur med faddere i oktober!
.

Fantastisk gave til barnehjemmet i Potosi!

Gode venner av de to blad Fanebust har satt inn 150.000 kroner på det nye barnehjemmets konto. Det tilsvarer hele 25.000 dollars av de 100.000 vi har lovet å støtte Frelsesarmeen med i dette byggeprosjektet. Pengene er sporenstraks sendt av gårde, slik at byggeprosessen fortsetter.

Vi er veldig takknemlige for gaven. Den letter en bør fra våre skuldre, siden det betyr at vi nærmer oss fullfinansiering. Nå er det bare innspurten igjen, og vi tror at vi er i mål før nyttår. Det gjelder ikke selve byggingen, som nok vil fortsette godt inn i nyåret. Men det passer godt: Høsten 2010 blir det igjen stor fadderreise, og da må vi jo også ha nyåpninger på programmet!

Men misforstå oss nå ikke: Hoveddelen av finansieringen, av dette barnehjemmet og av alt annet vi holder på med, det kommer som et resultat av mange små bidrag. Hundre kroner her, fem hundre kroner der. Det er det at vi alle yter vårt som gjør at vi om ikke lenge kan gi nærmere 50 barn et hjem. Så takk til alle som hjelper oss å hjelpe!

Boliviafamiliens nye barnehjem i Potosi

(Sovesalene til barna kommer her, toppetasjen er ikke murt opp ennå. Klikk for større bilde, og du kan se at de er i gang med å mure gulv mellom 1. og 2. etasje.)

Jo da, det går fremover, om ikke i et rasende tempo! Men det rapporteres at det tunge, farlige og dermed langsomme arbeidet nå er over: Planering, fjerning av stein og masse, forstøtningsmur rundt tomten, grunnmur for bygget, og så videre. Det som nå er i gang er muring av vegger, og snart skal taket på plass.

(Stort bygg, eller bitteliten person med hatt?)

Vi har klart å skrape sammen ytterligere 15.000 US dollars og sendt av gårde, så nå har man penger å arbeide videre for. Men helt i mål er vi ikke; det gjenstår cirka 180.000 kroner av de 650.000 vi har lovet til prosjektet. Så vi tillater oss å minne om prosjektkontoen: Boliviafamilien, 6340.05.25511. Alt går til bygget, ikke en øre til administrasjon her i Norge!

(Murerarbeid på motsatt side av tomten)

Barnehjemmet vårt i Potosi

Nå skjer det ting her! Det har det for så vidt gjort en stund, men man ser jo ikke så veldig stor forandring mens en tomt graves ut, masse kjøres bort og det planeres. Det er ikke så fascinerende at det som er skratt og humpete blir glatt og flatt. Men det er mye jobb! Blant annet var det mange store og tunge steiner som måtte graves ut og kjøres bort - et hardt og farlig arbeide når man bare har det enkleste av hjelpemidler.

Det begynte så smått i november. Desember og januar er regntid i Bolivia. Det høljet ned, og tiden ble da brukt til å ordne papirmølla med de lokale myndighetene. Dessuten måtte det ordnes med vann og strøm fram til tomta. Det gikk bra; det hjelper å ha borgermesteren selv med på laget! Forhistorien her er jo at ikke bare har vi fått tomta gratis, men det er tomt nummer to. Den første syntes vi var for bratt og vanskelig...

Men i februar og mars har det vært fullt arbeid. Bildet ovenfor (klikk for større) er fra mars, og vi ser vi tomta utgravd og planert (kommunen lånte oss maskiner gratis).

Dessuten er en diger støttemur murt opp. Det må til for at ikke massene skal skli ut i neste regntid, når det står bygninger der...

Dette neste bildet viser at grunnmuren stort sett er på plass i det som skal bli barnas soverom. Dessuten har man begynt å reise de søylene som skal støtte veggene og bære 2. etasje og taket.

Tredje bilde, og grunnmuren er nå på plass. Det er langt på vei søylene også, så nå skal man begynne med selve murerarbeidet for å få veggene på plass.

Så langt har det gått med 300 sekker med sement og 3 tonn med bindingsjern. I disse dager leveres de neste 300 sementsekkene, samt 10.000 murstein. Arbeidet har nå kommet ennå noe lenger - man har økt fra to til tre arbeidslag - og vi venter nye bilder i løpet av et par uker.

Vi har fått en god og nøyaktig oppstilling over alt som er brukt så langt. For å spare penger er det gjort få og store innkjøp. Nå er ca. 45.000 av de første 50.000 USD vi har sendt brukt, og vi må snart gi de påfyll. Du kan støtte oss i dette arbeidet ved å sette inn ditt bidrag på Boliviafamiliens konto for dette prosjektet, 6340.05.25511. Hver krone går direkte til prosjektet, uten noe fradrag for administrasjon.

At ikke noe beløp er for stort, skjønner du nok når ca. 50.000 USD fortsatt gjenstår. :-) Men intet bidrag er heller for lite: Pengene strekker omtrent 15 ganger lenger i Bolivia enn her hjemme, og hver hundrelapp i Norge tilsvarer altså 1.500 når det blir omgjort til boliviansk kjøpekraft. Slikt blir det barnehjem av!

Vårt nye barnehjem i Potosi

Dette er vårt største prosjekt for 2009. Helt oppe under himmelens tak, mer enn 4.000 meter over havet og i verdens høyest liggende by, der skal 48 barn få et nytt hjem. På tegningen ser det slik ut (klikk for større bilde):


Idéen til dette kom fra to av våre frivillige, Linn og Marita. Ja, og så Gerd Dahlin fra Frelsesarméen da, som er flink til å plante sånne frø... De henvendte seg til oss julen 2007, og vi tok med glede på oss prosjektet. Som vanlig vil Boliviafamilien stå for finansiering, mens "Frelsen" står for drift. (Vi pleier å kalle oss "a hell of a team", men i denne gruvebyen passer det kanskje bedre med en annen klisjé: Sammen er vi dynamitt?)

Nå er arbeidet i gang! Nedenfor er bilder fra nedleggingen av grunnsteinene nå i høst. Marita fikk æren av å legge den første - det var moro - og fant ut at hun sto på æresplass på talerlisten - det var snarere skummelt. Men fint gikk det.


Budsjettet er på 100.000 dollar. Etter mange gode gaver - inkludert en utrolig hyggelig og helt uventet julepresang på 100.000 kroner fra en av våre faddere! - er vi når dette skrives akkurat halvveis. Hvis vi gjør jobben vår gjør byggerne sin, og barnehjemmet står ferdig til høsten. Tenk det!

Prosjektkonto for dette barnehjemmet er 6340.05.25511.