Invitasjon til Bruk Tankens vikingbikerbokslipp for Boliviafamilien!

Her har vi en skikkelig happening for alle Boliviafamiliens venner! Den 8. januar kl 19 arrangerer foreningen "Bruk Tanken!" bokslipp, kunstutstilling, konsert og hvem-vet-hva i Stavanger Aftenblads kantine i Nykirkebakken. Det er åpent hus og gratis inngang.

Mange vil vite det, men for dere andre: foreningen "Bruk Tanken!" er hjertebarnet til Hans Olav Meland, Baste Fanebusts gode venn og kollega på EkofiskI. I tyve år har denne foreningen, hvor Meland ikke bare er president på livstid, men muligens også eneste gjenværende medlem, gjort gode gjerninger for Boliviafamilien. Dermed er dette også jubileumsfest for en liten forening med et stort hjerte!

Av mange godbiter på programmet må vi spesielt nevne Rune "Vikingbiker" Monstads lansering av boken om sine spinnville sykkelturer på mange kontinenter. Rune har hjulpet Boliviafamilien på mange måter -- mer om det nedenfor. Men arrangør "Bruk Tanken!" har altså mer på gang. Og selvsagt blir det anledning til å kjøpe (og eventuelt få signert/skamfert) bøker fra Frode Fanebusts varierte forfatterskap. Inntekter fra boksalget går til Boliviafamilien.

Hvem er så denne Rune Monstad? I likhet med Hans Olav Meland vil han være kjent for mange av Boliviafamiliens venner -- men selvsagt ikke alle. Som en liten presentasjon av både ham selv og boken følger innledningen til boken om "Vikingbiker" nedenfor.

Vel møtt den 8. januar!

----

Ikke helt god -- men bedre enn de fleste
av Frode Fanebust, leder av Boliviafamilien 

Se, der kommer en underlig rødsprengt en, syklende opp bakken. Han puster og peser, tyngre nå enn det veltrente skroget han vil presentere om hundre eller to hundre mil. Han bærer altså preg av det gode livets klamme favntak: vinen i Cochabamba, ølet i Sydney, de feite biffene i Port Harcourt, Nigeria. Ja, kanskje også noen andre klemmer også – gode først, men klamme forbausende raskt…

            Det er ikke bare det gode liv som har gjort ham tung i kropp og sinn. Han er diger av natur. Skal han en gang kunne gjøre seg håp om å sykle inn himmelporten, må den i sannhet gjøres både høy og vid! Men det skal bli lenge til, og langtidsplanlegging er ikke en av denne syklistens sterke sider. Akkurat nå lengter han bare etter telt og sovepose, snøstorm, sandstorm, regn, gnagsår, mygg og igler, dårlig hygiene, en god sprutdiaré som skal fjerne mange av hans unødvendige kilo, samt ikke minst muligheten til å bli påkjørt eller ranet. Han er selvsagt ikke riktig. Altså er han gal. Men han er gal på en måte flere av oss burde vært. Da hadde vi fått tynt mye mer ut av dette ene, korte livet vi har.

            Du skal uansett ikke komme her og fortelle Rune Vikingbiker Monstad hva han skal gjøre, eller hvordan. Han følger Bibelens bud, som han riktignok ikke har oppfattet helt riktig: Han tror ikke på andre guider enn seg selv, og sykler derfor sine egne veier. Og han må gjerne skylde på at han ikke hørte – at batteriet tok slutt – men man kan alltid ha en begrunnet mistanke om at han ikke ville høre. At han nappet ut batteriet akkurat da fornuftens stemme begynte å trenge seg på, og kastet seg på sykkelen i stedet for å høre etter. Valgte overraskelser og utfordringer, av noen gitt den idiotiske merkelappen ”eventyr”, fremfor den komfortable kjedsomheten de fleste av oss kjenner så godt. La oss velsigne ham for det. Det går et snes på dusinet når det gjelder resten av oss, eller tretten på sneset eller hvordan det nå var, men det finnes bare én ekte, norsk Vikingbiker. Godt er det, for én til ville vært akkurat én for mye. Han trenger armslag, den karen, det er sikkert…

            De ville vært underlige nok i seg selv, disse påfunnene: Å sykle tusenvis av mil i det lovløse Sør-Amerika, det lovstridige USA, det vinterdekkede Canada, det svarte Afrika. Men enda rarere er at han har gjort det ikke bare for seg selv, men også for en liten organisasjon svært få har hørt om. Boliviafamilien heter den, og den driver i dag 24 barnehjem og dagsentre for litt mer enn 1000 barn. Et av disse barnehjemmene, Corazon Grande, var Rune med på å bygge. Deretter syklet han ut i verden som Boliviafamiliens rullende ambassadør.

            Akkurat det ga mange uforutsette, men også gode resultater. Først var det jo en viss mening i det hele: Mediene kunne forstå at han syklet i Sør-Amerika for barn i Bolivia. Litt underligere ble det kanskje i USA, hvor bare et lite mindretall har pass og vet at det finnes en verden utenfor egne grenser. Temmelig snodig da han sto nedsnødd og pinnfrossen ute på den kanadiske prærien og hakket inn i mikrofonen at ”I´m d-d-d-doing this for the c-c-children of Bolivia”. Direkte bisart da han hadde syklet inn i Kongo i to villfarne sørlendingers fotspor, blitt arrestert og gitt en omgang av kongolesisk politi. I reportasjer her hjemme fikk han fremdeles formidlet at han var ute på tur for Bolivias barn. Helt naturlig, som om han bare hadde tatt venstre i stedet for høyre i et veikryss et sted og dermed havnet på feil kontinent.

            Betyr det noe? For oss i Boliviafamilien er svaret helt klart ja. Runes reiser har gitt oss verdifull oppmerksomhet så vel som kontante bidrag. Vi har også fått gleden av å bli kjent med ham, og forstått at det ikke er syklingen som har gitt ham det gode hjertet – det hadde han med seg fra begynnelsen av. Og damene må gjerne fortsette å bedåne seg over den røffe fasaden, men de skal få vite av oss at den rakner fort i møtet med håpefulle barneøyne. Da er han et medmenneske på høyde med de bedre, om han ikke rager et hode over.

            Men helt god i det hodet, det er han altså ikke. Og det setter vi stor pris på.

7. september: 30 års jubileum og boklansering!

I Boliviafamilien har vi tradisjon for uvanlige kombinasjoner. En oljearbeider som driver en bistandsorganisasjon, skrapmetall fra Nordsjøen som sikrer barns fremtid i Bolivia, en pub i Mandal som drifter en hel barnehage, julebord i oljebransjen som gir fattige barn mat og muligheter - det er oss, det!

Men hvem var denne Papa Baste Fanebust som startet Boliviafamilien? Hvorfor ble en katastrofe i Nordsjøen til en organisasjon som 30 år senere hjelper mer enn 1000 barn? Hvordan sprang hjelpeprosjekter i Bolivia ut fra en forening som ble drevet fra en badstue på Ekofisk?

Svarene vil du finne i boken Oljelandet - Historier fra innsiden som nå kommer ut på Pax forlag. Og du er herved invitert til boklanseringen. Den skjer i svært passende lokaler, nemlig

Maskinhallen, Tou Scene 
(Tou Gamle Bryggeri, Stavanger)
fredag 7. september kl 19 - 21

Samtidig lanseres boken til professor (og Boliviafadder!) Eivind Meland, Det hellige som kilde til helse. Mer om ham og temaet finner du i denne artikkelen hos Morgenbladet: Miraklene NAV ikke kan utrette.

Vi benytter selvsagt anledningen til å markere at det i år er 30 år siden Boliviafamilien ble startet. Det blir lys levende musikk, i tillegg til korte og løsslippede foredrag fra forfatterne - samt fra Hans Olav Meland, primus motor i foreningen "Bruk Tanken!" som sponser arrangementet. Fra baren vil man få kjøpt fluidum både med og uten.

Spesielt for denne kvelden: Bøkene selges til redusert pris av kr 250 som i sin helhet går til Boliviafamiliens prosjekter. Her kan du altså sikre seg signerte julegaver som på alle måter gir mening!

Foredrag i Trondheim

Boliviafamilien ved Frode Fanebust skal holde foredrag for vår støttespiller og sponsor Verdi NTNU nå onsdag 28. januar. Foredraget er åpent for alle interesserte, gratis, og påmelding skjer via Verdis nettside.


Foredraget vil selvsagt inneholde en presentasjon av Boliviafamilien som organisasjon, våre aktiviteter, prosjekter og reiser. Men siden det er studenter fra NTNU som står for arrangementer vil vi i tillegg ta opp en del generelle og sosioøkonomiske spørsmål under overskriften "Hjelper det å hjelpe? Et kritisk blikk på bistand." Vi har tro på at det både vil provosere og inspirere...

Dersom du selv eller noen du kjenner som er eller burde være interessert i oss (dvs alle!) er i Trondheim denne dagen - meld deg på!

PS:
Er du i en bedrift, organisasjon, forening eller lag som kunne ha interesse av et slikt foredrag? Vi stiller mer enn gjerne opp og forteller om Boliviafamilien, viser bilder og gir et innblikk både i vårt arbeide og det fascinerende Bolivia, dets gleder og sorger. Vi er fleksible på vinkling, enten det skal være akademisk eller til hygge, og har erfaring fra alt fra barnehager til aldershjem og det meste i mellom. Det er bare å ta kontakt!