(Glad gutt med bursdagsgaver fra fadder)
De to blad Fanebust har ikke vært særlig høye i hatten de siste ukene. Fra Bolivia gikk meldingen om at to svære konvolutter var sendt - som alltid rekommandert - med hundrevis av brev, bilder og takkekort som skal ut til våre faddere med sommerbrevet vårt. Vi ventet så rolig i en uke, holdt fortsatt hvilepuls etter to...men etter den tredje begynte angsten å sige på. Etter den fjerde sendte vi etterlysning gjennom Posten. For hva i all verden skulle vi gjøre dersom alt dette arbeidet, møysommelig gjort ved hvert eneste dagsenter og barnehjem, bare forvant?
Den femte uken gikk også. Og den sjette. Og så endelig:
Aldri har vi vel vært gladere over å få en diger kladeis med arbeid! Nå skal alt sorteres, systematiseres, oppdateres... Men katastrofen er avverget, og vi skal få til et fullverdig sommerbrev i år også!
1 kommentar:
Ja, jag var också bekymrad! Vad göra om inte paketen kommer fram?!? Tack och lov så kom paketet ju fram!
Legg inn en kommentar