Vi har én barnehage og to dagsentre i La Paz. De ligger alle innen en halvtimes kjøretur fra hverandre, og tradisjonen tro har vi derfor valgt å besøke samtlige på én dag. Først barnehagen, som heter Refugio de Amor; "Kjærlighetens tilfluktssted".
Denne plassen har en spesiell historie. Vi har ikke faddere her, siden barna er så små og bare blir noen få år, frem til skolealder. I stedet er det kunder og betjening ved Sjøboden Pub i Mandal som finansierer driften, både med tips, kjøp av "årer" og annet. Dette med Frelsesarmeens lattermilde aksept. "Måtte de aldri gå tom for øl", var hilsenen vi fikk med oss hjem...
Det er stort sett enslige mødre som har fått plass til sine barn her. Da vet de at barna er trygge mens de er på arbeid; et typisk eksempel på at det ikke er så mye som skal til for å hjelpe noen til å hjelpe seg selv.
Det ble dans og opptredener til glede for oss gjester. Det småtrollene mangler av koreografi, tar de igjen i pur sjarm. :-)
Noen av barna, og de fleste av fadderne som var med på rundreisen. Barnehagen gjorde et meget godt inntrykk: Her fungerer tingene som de skal.
Det samme kan i aller høyeste grad sies om dagsenteret "El Tejar". Et stort senter, dette. Her er vi ikke alene, men en av flere organisasjoner som sørger for driften. Men som vanlig er vi de som sender penger jevnt og trutt hver måned, mens det ellers er straks mer uforutsigbart.
Danser og opptredener en masse her også. For oss på tur blir det selvsagt en god del av det samme, men heldigvis også alltid variasjon. Her på El Tejar var vel det eneste stedet vi fikk se og høre hip hop!
I tillegg fikk vi høre den yngste bror Fanebust fra talerstolen. Det var sjelden kost, men gikk aldeles utmerket. Vår kjære Gerd Dahlin tar seg her av oversettelsen til spansk.
Barn og faddere samlet i trappen utenfor senteret. Og så dro vi videre...
...til dagsenteret "Achachicala". Mens vi bare har godt å si om "El Tejar", var det en del å plukke på her. For noen år siden bekostet vi nytt kjøkken. Det fungerer fortsatt utmerket. Men toalettene var det så som så med. Her behøves et prosjekt, og det håper vi å motta om ikke så lenge.
Dansene var det imidlertid ingen ting å si på!
Flotte drakter og farger!
Noe nytt også her: Den dramatisk illustrerte historien om den gule katten! En katt ingen vil ha, men som man også må være meget forsiktig med å kvitte seg med, dersom det ikke skal gå riktig ille.
"Ta bilde av meg!", "...og meg!". Stort sett er de temmelig så kontaktsøkende også her i La Paz, og alle ønsker å bli tatt bilde av. Igjen og igjen og igjen... :-)
Tøff kar, ikke sant? Han sto og hang like utenfor dagsenteret, men har forhåpentligvis også sin plass innenfor. Oppsummerng av dagen: Noe småplukk er det alltid å trekke - hvorfor skulle vi ellers reist rundt på våre besøk - men det var en både sliten og lykkelig gjeng som etter en langt dag kunne konstatere at Frelsesarmeen ivaretar driften ved barnehage og dagsentre i La Paz meget godt.
.
