En syklist kysser sin mor

Nå vel, helt så dramatisk ble det kanskje ikke - og du vet sikkert hvor jeg har fått denne tittelen fra. Men en god klem vanket det i det minste ved hjemkomst etter 9 dager på sykkelen og 125 tilbakelagte mil!

Ifølge Gulesider.no skal det være omtrent 87 mil mellom Lindesnes og Trondheim. Og det stemmer sikkert - dersom man kjører E18 og E6, rakaste vegen. Men det gjorde ikke jeg. Derimot mange små, vakre, svingete veier som tok meg langt ut mot havet på Sørlandet, gjennom Østlandets jordbruksområder, 

opp den laaaange Østerdalen langs Glomma og Rena, helt til de snøkledde toppene:

Underveis var jeg selvsagt innom ekspedisjonens minstemål, Sinsenkrysset. Men dit var det bare 58 mil, og jeg hadde tid til overs.

Dessuten en invitasjon til besøk og overnatting hos Boliviaildsjel Anne Margrethe Langerud i Nannestad, som sørget for en velkomst og avskjed som ikke vil bli glemt. Reneste Tour de France, hvor også naboene flagget! :-)

Det var en flott avveksling fra teltlivet som preget resten av turen. Men sant å si gikk også det veldig greit, så lenge mygg, snegler og andre uhumsketer holdt seg på sin side av duken. Forresten tiltrakk dette "PR-stuntet" seg også mer velkommen oppmerksomhet: En fin artikkel i Romerrikspressen og omtrent en tidobling av aktiviteten på vår Facebookside gjennom hele perioden; i stedet for de vanlige 300 oppslagene per uke, har vi hatt over 2500.

Turen ga absolutt mersmak, og det er vel ikke grunn til å legge skjul på at man allerede sysler med planen om å snu kartet, starte på Nordkapp neste år, og renne ned bakkene til Trondheim. :-)

Tusen takk til de mange sponsorene som har meldt seg! Mange med en krone per mil, noen med tre, fem og ti. Dessuten en startbonus på 10 000 kroner, og en vektbonus på 10 kroner kiloet (fasit: Minus 4!), for å nevne de mer fantasifulle variantene. Nå er altså oppgjørets time her, enten du vil gjøre så eller så. Boliviafamiliens prosjektkonto 6340.05.22636 mottar med største takknemlighet ditt bidrag! Merk gjerne med "Tulling på tur", så ser vi hva det gjelder...

Av pengene vil kr 10 000 gå til vårt nyeste barnehjem, Casa Himmelbjerget i Potosi. Det resterende går til dagsenteret Trinidad nede i Amazonasjungelen. Vi kommer tilbake med rapport her i bloggen!

Tulling på tur?

Det skal man slett ikke se bort fra! Men det er altså et spørsmål som må besvares: Hvis en åpenbart velfødd noenogførtiåring setter seg på en sykkel på Norges sørligste punkt, Lindesnes fyr, og så begynner å trille nordover...hvor langt kommer han?

Dette spørsmålet skal i løpet av de kommende dager eller uker få et svar. Telt og sovepose er nemlig pakket, sykkeldekk lappet og pumpet opp, og godt vær bestilt. (At noen ser ut til å ha kansellert bestillingen, det er en annen sak.)

Ekspedisjonens navn? "Fra Lindesnes til et sted nord for Sinsenkrysset." Såpass hårete mål må det være mulig å sette seg! Men det ryktes at veien fortsetter et par hundre mil nordover også derfra, så hvem vet hvor dette ender? Definitivt ikke syklisten selv. Han starter for øvrig onsdag 11. juli klokken ganske tidlig.

Ingen liten utfordring, dette. Men her en en utfordring til deg: Motiver denne rullende Fanebusten med en krone per syklet mil til støtte for Boliviafamiliens prosjekter. Mer om du vil, selvsagt. Uansett vil tanken på at vi kan gi bort pengene til et godt formål under rundreisen i høst, vil være god å ha i de lange motbakkene! (I parentes er de første 10 sponsorene på plass før dette skrives, i tillegg til at noen har ytt 10.000 kroner i startpenger kun for den gale ideen. Her ruller det altså inn allerede før Fanebusten ruller ut!)

Dette har du råd til: Kanskje blir det bare en tyvekroning, men det maksimale utlegget er uansett godt under tre hundre kroner, for lenger er ikke dette landet!

Du kan melde deg på før, under, etter eller helst med en gang. Det er bare å sende oss en epost, SMS til 47468619 eller melding på Facebook. Og det er i vår nye facebookgruppe du vil få daglige (sånn omtrent) oppdateringer på fremdriften. Du kan forresten "Like" stripa nedenfor også - det gjør samme nytten!

Altså. Bli med...til et sted nord for Sinsenkrysset!

Sommerbrevet 2012 er her!

Sommeren lar kanskje vente på seg for mange av oss, men Boliviafamiliens tradisjonelle sommerbrev vil allerede ha nådd postkassen til de fleste av våre faddere. Du kan også laste det ned ved å klikke her.

Vi har gjort en liten vri denne gangen. I stedet for å forsøke å gi en kort omtale av alle våre 23 barnehjem og dagsentre, går vi litt i dybden for at man skal kunne bli kjent med virksomheten ved ett av disse: Corqueamaya, som ligger langt ute på høyslettelandet utenfor Altiplano, i omtrent 2000 meters høyde over havet.

I julebrevet, etter høstens rundreise, vil vi fortelle mer fra det enkelte hjem og senter.

Ha en fortsatt fin sommer!

Boliviafamilien på TV Vest

Når TV Vest ringer på en torsdag ettermiddag og vil ha Boliviafamilien i studio neste morgen, da er det rimelig å anta at vår turboildsjel Hans Olav Meland har rullet noe i gang. Og slik var det: Han fortalte dem at vårt 30 års jubileum var noe de burde dekke, og vips var et innslag på plass for helgemagasinet "Snob".

Nå har det snurret og gått hele helgen, men for de to blad Fanebust holdt det lenge å se det én gang. Å se og høre seg selv er bokstavelig talt en utenforkroppenopplevelse man nok ikke bør ha for ofte! Når det er sagt, så er vi skjønt enige om at det ble et godt innslag som på få minutter forteller en god del om Boliviafamilien. Det ligger nå også på nett, her:

Innslag med Boliviafamilien på TV Vest

Det viktigste vi ikke fikk sagt noe om, er nok Melands mangeårige prosjekt "Bruk Tanken!". Med utspring i Ekofisktanken har blant annet salg av skrapmetall og t-skjorter finansiert to av Boliviafamiliens dagsentre, og mere til. Gode tanker omsatt til praktisk handing, altså. Som å få TV Vest "på kroken"...

En hilsen fra Siw og jentene på Corazon Grande

Kära Vänner!

Det är en glädje att igen få skriva till er och uttrycka min tacksamhet för vad ni gör för flickorna på Corazon Grande!!!

Flickorna sänder kramar och kyssar till sina kära faddrar!

Flickorna började med iver skolan den 6 februari. 2 av flickorna som förra året var i specialskola är nu i vanlig skola och det går rätt så bra för dem. Flickorna skall vara färdiga för skolan klockan 7 på morgonen. (Ungefär 06.15 blir det ljust på morgonen). 

Först kör pappa Angel 4 flickor till en skola som heter Simon Bolivar (egentligen, de blir av på vägen) och sedan kör man till en skola som heter ”Jesus Maestro”, som är en lutersk evangelisk skola där de flesta av flickorna går. (Där är kraven lite större än i den första skolan). Sedan förs Luciana till en skola där undervisningen är väldigt bra, men krävande, men hon har också visat att hon har stor begåvning. Och till sist kör man med 5 flickor till specialskolan ”Marianne Frostig”. Vid ett-halv två äter man lunch och sedan är det läxläsning hela eftermiddagen. Flickorna har för det mesta mycket hemläxor! 

Tre av flickorna har blivit uttagna till de ”Olympiska Spelen” mellan skolorna. Jaqueline och Alba skall delta i kemi och Daniela i historia. Vi är väldigt stolta över våra flickor!

Vi har fått ett stipendium från ett institut, dvs vi får en lärare som kommer två gånger i veckan (2 timmar var gång) och lär en grupp flickor att spela litet piano. Vi har också nu en guitarrlärare. Flickorna har redan på två månader lärt sej lite pianospelning. Jag tror det kan vara lite musikterapi för flickorna.

I januari sade min frisör att han kan komma med sin personal och klippa flickornas hår (och helt gratis!). Och han gav oss i iden att han kan lara flickorna frisoryrket och ocksa somnad för på sin frisörsalong har han en liten syverkstad. Och vi nappade på erbjudandet! Nu går Alba (som är tredje äldst) på lördagarna hos ”Ramiro Confyr” och lär sej frisöryrket och på lördagförmiddagar lär sej 7 stora flickor sömnad med läraren Noemi. Frisören Ramiro betalar hennes lön! Läraren är väldigt motiverad att lära flickorna så därför är de också mycket intresserade att lära sej... De har lärt sej ta mått, rita modeller och klippa och nu som första arbete skall de sy polarjacka för vintern.

Den 12 april firar man Barnets Dag i Bolivia och på Corazon Grande firade vi också Barnets Dag med våra barn! Personeln var utklädda till clowner när flickorna kom hem från skolan...och det var en stor överraskning för dem och en glad sådan! Vi hade också en clown utifrån som kom och lekte med barnen! Och så var det tre födelsedagar som firades den dagen, med tårta förstås! Det var en mycket glad dag och barnen var mycket nöjda och belåtna...!

Också den 12 april är vårt årsjubileum, men vi sköt upp firning till lördagen den 16.

Det var en gemytlig samvaro med flickorna, personalen och några inbjudna. Flickorna uppträdde med pianospel och koriografi. Och till sist var det tårta och köttpirog!

Som bäst är det flera sociala konflikter i landet. Snart har läkarna strejkat en månad och konsekvenserna väcker mycket missnöje. De vill bli inneslutna i den allamänna arbetslagen med samma rättigheter som andra arbetare.

En grupp lärare kräver att det skall vara samma lön för dem som arbetar på landsbygden som för dem som arbetar i staden.

Det har varit stejket, blockeringar och demonstrationer. Vi får hoppas att det blir goda lösningar på problemen. Mer om Bolivia kan man läsa på www. latinamerika.nu

Ja, här går vi mot vintern och ni har snart sommar där!

Tusen, tusen tack för era understöd!!!

Jag vill önska er alla en fin fortsättning på våren! Och en riktigt fin och skön SOMMAR!!!

Varma hälsningar;

Siw och alla flickor och personal på Corazon Grande

Dagsenteret La Roca skyter i været!

Litt av en forandring! Her sto en liten bungalow i én etasje. I trappeoppgangen skal en glassvegg på plass. Bildet er fra mars 2012.

Det er en stor glede å se fremdriften ved dette nye dagsenteret i Cochabamba. Skjønt nye: La Rocas historie går tilbake til 2006. Vi var på rundreise sammen med våre faddere, og Frelsesarmeen ønsket å presentere et nytt prosjekt. Det ble den gang drevet av det energiske ekteparet Hastie fra New Zealand, som med sin glede og entusiasme gjorde et uutslettelig inntrykk.

Det samme kunne dessverre ikke sies om lokalene de hadde klart å skaffe til veie i Cochabambas nye, fattige bydel: en enkel og trang bungalow med én etasje - og jordgulv... Finansieringen var heller ikke mye å skryte av. Det ble gledestårer da Boliviafamilien lovet et bidrag på 500 dollar i måneden! Etter at vi fikk på plass faddere for dette dagsenteret, får det nå månedlig mellom 1 000 og 1 750 dollar fra Boliviafamilien. Da snakker vi om store summer i boliviansk målestokk, selv om det nok slett ikke er mer enn det som behøves...

 Frelsesarmeens major Samuel Flores inspiserer taket på nybygget. Januar 2012.

Den opprinnelige bungalowen vokste man ut av. Siden ble det flere flyttinger i nærområdet, før vi ved hjelp av støtte fra blant annet Nannestad videregående skole klarte å få kjøpt et eget sted. Det var i utgangspunktet altfor lite, men så fikk vi hjelp også der: En sponsor tok på seg å finansiere byggingen av et nytt dagsenter, stort nok for både dagens og morgendagens behov!

 Det innvendige arbeidet. Dette bildet er også fra midten av januar.

Nå har man gjort unna tomtearbeidet, reist et bygg i tre etasjer og fått på tett tak. Dessuten er rørleggeri, elektrisk anlegg og det innvendige arbeidet godt i gang. Alt innenfor budsjett - selv om man riktignok har noen ønsker for hvordan det ene og andre kan gjøres litt bedre enn opprinnelig tenkt. Akkurat det er nok noe alle som har bygget kjenner seg igjen i...

Bygget i profil, før vanntanken som kan ses på det første bildet kom på plass.

Nå er det altså bare å holde den fine flyten, så gleder vi oss enormt til den offisielle innvielsen under vår fadderreise i oktober, med musikk, dans og glade barn! Skjønt da skal senteret allerede ha vært i drift en god stund. Rapport følger her i bloggen etter hvert! :-)

Vi har fått ny facebookgruppe. Lik den! :-)

Jepp, det har vi fått. Og det var ikke mye frivillig, nei! Det var Facebook selv som "promoterte" oss til et nytt format. Det ser for så vidt riktig så flott ut - enda bedre enn tidligere. Problemet er at vi mistet alle våre nesten 900 venner i prosessen, og det var triste greier...

Å bli venn med oss (på nytt) er imidlertid veldig enkelt. Det er bare å klikke "Liker" her:

Når du da er inne på Facebook, vil du se at du automatisk får beskjed når vi oppdaterer bloggen, legger inn nye bilder og så videre. Det nye systemet er riktig så flott, og den nye adressen også veldig enkel å huske:

www.facebook.com/Boliviafamilien

Riktig så bra, altså. Det var bare disse 900 vennene FB glemte å ta med i prosessen... Men med tid og stunder - og din hjelp - kommer vi dit igjen!
.

Svein Liberg til minne

Det er rart med det i disse facebooktider: Plutselig dukker det opp personer fra fortiden som man det kan være mange år siden sist man tenkte på. For meg er det ikke sjelden knyttet til Gran Canaria, hvor jeg - av alle steder - hadde deler av min oppvekst. Der gikk jeg på den norske skolen. Og her møtte jeg den kanskje aller beste læreren jeg har hatt. Svein Liberg het han. Her står han utenfor den norske skolen i Tauro og holder en 17. mai-tale; året er 1980:

Akkurat denne dagen husker jeg, ikke minst duften av vafler, som jo ikke var vanlig kost på Gran Canaria! Derfor var det så moro å se igjen dette og andre bilder fra den tiden. Men ellers kan jeg kan ikke hente frem igjen fra mitt barnesinn akkurat hva det var med Svein. I så tilfelle må jeg ty til enkle ord, som snill, tålmodig, hjelpsom, trygg. Men det var noe mer, noe særegent som gjorde at straks jeg så navnet igjen på facebook, etter så mange år, så tenkte jeg straks at "han ja! Det var noe til lærer!". Og så vet jeg jo at han var mye mer enn det; men for meg var det lærer han var. En av de ytterst få som ikke har gått i glemmeboken.

Så gikk han altså ut av tiden, akkurat når han - for meg - hadde kommet inn i den igjen. Tilbake sitter familien med sorg og savn. Den har de vendt til noe positivt: De bestemte seg for at gavene som kom inn i forbindelse med begravelsen skulle gå til Boliviafamilien.

Da vi kikket over listen over prosjekter vi for tiden behøver hjelp til, var det ikke vanskelig å se hva vi skal bruke gaven til. Femten ungdommer ved et av våre dagsentre i La Paz skal få tre måneders yrkesrettede kurs, slik de har ønsket seg. Muligheten til å få nyttig kunnskap og skape seg en bedre fremtid er en veldig slitesterk gave - til minne om en knakende god lærer fra Spydeberg.
.

Potosi: Nå skjer det ting her!

Vi har fått nye bilder som viser at det har vært skikkelig fortgang når det gjelder sidebygget til barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi. Herlig!

Dette bygget er i to etasjer. I underetasjen er kjøkkenet allerede i funksjon. Der kommer også spisesalen som skal være romslig nok for alle 48 fremtidige små beboere...

Andre etasje blir i hovedsak delt mellom en liten leilighet for "mayora" som er ansvarlig for driften. Hun må nødvendigvis bo på stedet for å ha den nødvendige oversikt. I tillegg blir det hybel for to frivillige!

Per i dag er det 26 barn her på Casa Himmelbjerget. Når vi nå snart kan ta i bruk sidebygget blir det frigjort mye plass i hovedbygget. Rom som i dag fungerer - på sett og vis - som spisesal, kontor og hybel for mayora, vil bli frigjort til sitt egentlige formål, nemlig soverom og stuer for barna. Da kan vi få plass til ytterligere 22 barn, slik prosjektet er tegnet og tenkt. Og det uten trengsel!

Vi har hatt svært god støtte fra mange hold gjennom denne omfattende byggeprosessen. Men når det gjelder dette viktige sidebygget, så er det er i hovedsak én ting som har gjort det mulig for oss å få slik fortgang i prosessen: Innsatsen fra engasjerte elever og lærere ved Vågen videregående skole i Sandnes. Tusen takk skal dere ha!
.

Jul for fattige barn

 

 

I noen år nå har Boliviafamilien hatt en tradisjon med å gi julegaver til barn i spesielt fattige strøk i Bolivia. Vi begynte med fengselet i Cochabamba. Men da andre organisasjoner kom etter der, tok vi det i stedet ute på landsbygden.

Det er to sider ved dette: å gi og å få. Og de som får gi, det er jentene ved Corazon Grande! Men det kan Siw fortelle mer om...

---

Två dagar före jul for vi och delade ut julgåvorna ... Vi for långt denna gång... upp över bergen, Andernas bergskedja. Vi åkte ca. 4 timmar med bil. Det var fint landskap och vi såg många llamadjur och lite kallt var det, men solen värmde på dagen.

Vi kom till de barnen som faktiskt blev glada över gåvan de fick! Många av barnen vallar boskapen på dagen. Men budskapet hade gått att vi skulle komma och på endel ställen väntade de färdigt på oss.

Familjerna där bor i lerhus och de ännu fattigare i hus som är byggda av stenar.

Vi bestod av 5 flickor från Corazon Grande, Carla och jag och så hjälpte borgmästarkontoret oss med en bil och chauför till. Jag tror att många av barnen aldrig i sitt liv fått en julgåva... Man såg ingen juldekation där, inget som tydde på att det var jul...  Jag är vissad om att barnen blev glatt överraskade!

De fick ett paket med en gåva, oftast docka till flickorna och bil till pojkarna, de fick en handduk, tandborste, tandkräm och en kam och så fick de ett sött julbröd. Tack, tusen tack för pengarna som vi fått och med vilka vi kunde glädja dessa barn!!!

Siw

---

Blant dem som skal takkes: Gjerden Fjellsikring, som sammen med en privat giver har finansiert dette prosjektet for oss i år!
.

Intervju i Stavanger Aftenblad

Litt ambivalent må en få lov til å være til å få bildet sitt på forsiden av avisen og bli klistret utover en helside. Men vi gjør det for en god sak, så da så! (Klikk på bildene, så kommer de opp i leselig størrelse.)

 

2011 i tall

(Varm velkomst ved Evangelina Booth, Boliviafamiliens første barnehjem)

Boliviafamilien handler om å hjelpe mennesker. Barn og unge. Men det gjør vi ikke med milde tanker og gode håp. Vi gjør det med penger - penger vi har fått fordi man ser det skaper resultater, og hvor hver eneste krone fra fadderne har kommet barna til nytte, uten at noe går bort i administrasjon. Tradisjonen tro kommer her en rask oppsummering av fjorårets tall (med 2010 i parentes):

Ved utgangen av 2011 er vi i Boliviafamilien 897 (883) faddere som hjelper 1009 (987) barn ved 5 barnehjem, 17 dagsentre og 1 barnehage. Vi har 38 (35) barn som mangler faddere. Ut fra dette ser det kan skje ut som om vi har fått 14 nye faddere gjennom året. I virkeligheten har vi fått betydelig flere enn det, men husk at vi nå går inn i vårt 30. år. Noen av våre faddere faller fra, av helt naturlige grunner...

Hjelpen vår kom i form av bidrag på til sammen 2,73 (2,78) millioner kroner sendt til Bolivia gjennom året. La så en økonom leke bittelitt med dette tallet: 2,73 millioner x 52012 (norsk BNP per capita, i dollar, justert for kjøpekraftsparietet) / 4592 (ditto for Bolivia) = 30,9. Og hva er så dette? Jo, alt koster mindre i Bolivia, og dette er hvor mye du måtte hatt i Norge for at det skulle tilsvart den hjelpen vi sendte til Bolivia. 31 millioner kroner!

Det er først når man ser dette man kan få et inntrykk av hva hjelpen betyr for de som mottar den: Hvordan det som for oss er småpenger og som ikke en gang lager en liten hump i veien mot enda større velstand, kan forandre andres liv til det bedre. Det fyller små mager med mat, små hoder med kunnskap, og holder hjerter varme, både i Norge og Bolivia.

Har vi likevel stagnert, tross flere faddere og barn, spør du kanskje da. Faktisk ikke! Den tilsynelatende nedgangen skyldes at vårt store prosjekt, barnehjemmet Casa Himmelbjerget i Potosi, var over den største og mest kostbare byggefasen. Derfor måtte vi "bare" skaffe og sende 146 620 kroner til byggingen i 2011, mot 392 825 i 2010, en reduksjon på 246 205 kroner. Like fullt fikk altså Potosi det de hadde bruk for i byggingen. Faktisk står det fortsatt noen dollar igjen på byggekontoen deres hos Frelsesarmeen i La Paz. Men vi vet at 2012 vil bringe nye utfordringer her, særlig i forbindelse med utrustingen av sidebygget med spisesal og hybel for frivillige...

Korrigert for lavere byggekostnader ved Casa Himmelbjerget ble det altså cirka 200 000 kroner mer til alt annet. (Her er også Casa Himmelbjerget selv et eksempel: De fikk mindre byggepenger, men betydelig mer driftsstøtte.) Derfor, kjære faddere og andre bidragsytere, er vi strålende fornøyd med innsatsen deres også i fjoråret, og takknemlige for muligheten det har gitt til å hjelpe Bolivias fattige!

Planene for 2012 er enkle. Vi skal bygge videre, stein på stein. Gjøre ferdig Casa Himmelbjerget, plante de siste trærne ved Corazon Grande Casa Baste Fanebust, oppgradere tilsvarende ved mange av våre barnehjem og dagsentre, skaffe faddere til flere barn så trenger det. Stille og rolig. Det håper vi du vil hjelpe oss med...for hvem skal ellers gjøre det?
.

Corazones Vikingos - Vikinghjerter!

Vi har en stund vært bekymret for at all den oppmerksomheten og de ressursene som nødvendigvis må vises barnehjemmet Casa Himmelbjerget i oppbyggingsfasen, skulle ta for mye fra det gode, gamle dagsenteret Maria Cristina. Og de har måttet lide under dette, ikke minst når det gjelder bemanning. Det er ikke store avstanden mellom dagsenteret og barnehjemmet, dermed blir det fristende å prioritere det som haster mest. Av og til for høyt.

Det var derfor en positiv opplevelse å besøke vårt dagsenter Maria Cristina i Potosi i høst, og oppleve at det hadde fått et løft siden sist. Ikke så at det hadde skjedd mange eller store ting, men det hang noe positivt i luften.

Og så var det Oscar Alvarez, da. Den nye "tioen", altså "dagsenteronkelen". En stillfarende, men åpen kar med smittende humør. Av yrke er han økonom, og det jobber han fortsatt som. Men så vier han altså mye av fritiden sin til dagsenteret vårt, med stort engasjement tross lusen betaling.

Det hender titt og ofte at vi blir møtt med diktopplesning når vi besøker sentrene våre. Ikke sjelden på aymara eller ketchua, andre ganger på spansk. Men såvidt jeg kan huske har det kun hendt én gang at vi har fått skrevet et dikt til oss. Men nå har det altså skjedd, signert Oscar Alvaraz, urfremført av et av barna i Potosi oktober 2011. Her kommer det, først på spansk, så i norsk oversettelse:

CORAZONES VIKINGOS

Niños y niñas de este imponente alitiplano,
Recibimos a nuestros visitantes
Que llegan allende los mares
Mostrando su cariño humano

Ellos vienen en son de paz
Con regalos y con sonrisas
Para el disfrute de las chiqullas
Encuentran las puertas abiertas

Mostramos nuestros cantares
En la lengua nativa
Que aprendimos de niña
En la calidez de nuestros hogares

Oriundos de tierras vikingas lejanas
Vienen a conocer mi montaña

Ya conquistaron nuestros corazones
Y ahora bailan en nuestros sones

Se irán mañana
Y quedará el recuerdo
Como un presente imperecedero:
"Muchas gracias" digo
De estas niñas y niños universales
Dios, eternamente los bendiga

De Oscar Alvarez, Boliviano, Potosi, Octubre 2011


VIKINGHJERTER

Gutter og jenter fra dette mektige altiplano
Vi tar imot gjestene våre
som kommer fra bortenfor hav
og viser nestekjærlighet

De kommer med fred
Med gaver og smil
til småjentenes begeistring
De kommer til åpne dører

Vi viser frem sangene våre
På morsmål
som vi lære som små
i våre lune hjem

De stammer fra fjerne vikingland
og kommer for å bli kjent med mitt fjell
De har allerede erobret våre hjerter
når de nå danser til våre toner

De drar i morgen
Igjen blir et minne
som en uforglemmelig gave
Tusen takk, sier jeg,
fra disse barna, og fra alle verdens barn
Gud velsigne dere for alltid

Av bolivianeren Oscar Alvares, Potosi, oktober 2011
.

Julehilsen fra Corazon Grande

(Glade nissejenter på Corazon Grande)

Hej kära Vänner och Faddrar:

Det är en glädje för mej att få skriva till er igen och visa er vår stora tacksamhet för allt som ni gör för oss på Corazon Grande!!!

Och nu är det bara 4 dagar kvar till jul! I morse var vi efter julgranarna som vi varit och valt ut och beställt för ca. 3 veckor sedan... och i kväll skall vi dekorera dem vilket är ett trevligt nöje för flickorna. Och visst blir det mera julstämning med den goda talldoften i huset! Flickorna väntar med iver på julaftonen!

(Fra Luciafeiringen)

Vi började med juldekorationerna till Luciafesten, den 13 december! I år var det Viqui som stod i tur att vara Lucia och hon var en så vacker Lucia! ”Och det var en fin stämning när Lucia med följe kom inskridande i ”festsalen”. Det var fjärde året i rad som vi fortsatt med Luciatraditionen. Och det var en fin upplevelse igen för alla som var med!

Det är länge sedan jag sist skrivit till er...

(Mariana dansar på uppvisning i skolan.)

Jag åkte på hemsemester(feire) i somras. Jag kom tillbaka hem till Bolivia den 20 augusti och denna gång reste jag tillsammans med en voluntär från Lovisa, Barbro Skogberg. Och 6 veckor tidigare hade Jorunn från Sandnes,(Norge) kommit för att vara hos oss i tre månader. Så Barbro coh Jorunn hade sällskap av varandra en tid. Och Barbro hjälpte oss till den 13 november.

Den 14 september var det heg för då firar man Cochabamba Dagen. Den 21 September firar man Våren Dag, Kärlekens Dag och de Studerandes Dag i Bolivia. Flickorna hade lite fest i skolan och sedan på eftermiddagen hade vi hyrt in en clown som lekte och var lustig tillsammans med flickorna.

Den 18 oktuber kom våra norska vänner Öyvind och Frode och sedan följande lördag blev vi allihop bjudna på middag av dem hos Don Roberto... och vi simmade också i restaurangens simbassäng...

I början av november började sommarlovet... några av flickorna var två veckor på extra undervisning, men de klarade klassen... för de flesta av flickorna har de varit ett bra skolår.

Vi har varit mycket bekymrade för lilla Laura... Tre gånger har hon varit inlgad på sjukhuset. Hon har fått epileptiskt liknande anfall och vid ett av tillfällena var hon två dyngn ifrån medvetandet. Man har gjort olika examen på henne och hon får behandling. Laura är en speciellt barn och man tror hon har drag av autismen. Må Gud hjälpa oss ge all den vård som Laura behöver!

 ("Pappa Angel" går fram med Luciana. Hon blir utdimiterad från förskolan.)

Flickorna har fått sånglektioner under detta år på fredag eftermiddag av sångläraren Annalia. Flickorna har lärt sej mycket av henne och de flesta har tyckt om att sjunga!

Jonny, som är konstnär har fortsatt komma på lördagarna och lärt dem konst i olika former.

Som bäst väntar vi på julen... den 23 på kvällen skall vi gå i kyrkan och flickorna skall delta i juldramat i kyrkan.

Och situationen i Bolivia det här senare halvåret?

Det har varit politiskt ostabilt, men utan blockeringar och samandrabbningar som påverkar befolkningen.

(Vi for och välja ut och beställa julgran)

Presidenten håller på att förlora sin popularitet för han uppfyller inte sina löften som han gav vid sin valkampanj. En av följderna är ”TIPNIS”.

TIPNIS är en nationalpark som ägs kollektivt av ursprungsfolken Moxeño, Yuracare och Chimane. Regeringen gjorde ett avtal med Brasilien om att bygga en bilväg rakt genom parken vilket ledde till att flera grupper samlades för att gemensamt marschera mot La Paz med målet att få en dialog med presidenten. Ursprungsmarschen började den 15 augusti och anlände till La Paz drygt två månader senare, den 19 oktuber. (Den 25 september utsattes marschen för ett polisingripande som blev hårt kritiserat runtom i landet och resulterade i att ett par ministrar och myndighetspersoner avgick i protest)

Presidenten blev tvungen att utfärda en lag att det inte skall byggas en väg där, men oppositionen är inte nöjda.

Man har också utfärdat en ny reform att välja domare dvs de skall väljas av folket. Men regeringen hade redan valt ut kandidaterna och de flesta var från socialistpartiet. Men befolkningen var inte eniga om detta sätt att välja.

I oktuber var det många fall av "svininfluensan" i Bolivia. Över 430 fall och de flesta i Santa Cruz regionen och 4 dödsfall. Och man såg sej tvungen att stänga endel skolor för en tid och de giftbesprutades. Men nu har det lugnat ner sej.

Låt oss hoppas på ett bättre år för Bolivia och för vår värld nästa år!

(Vår minsting, Yanina gör pepparkakor tillsammans med de andra flickorna)

Jag vill önska er alla en riktigt fin Jultid och ett Välsignat Nytt År!!!

Tusen, tusen tack för er hjälp och för ert stöd!!! Vi uppskattar er mycket!!! Utan er hjälp skulle Corazon Grande inte finnas till!!!

Många varma julhälsningar;

Siw

.

I beste Nansenånd!

"Hei, kan jeg komme innom og gi dere noen penger?" Som de fleste andre blir vi sjelden stilt akkurat det spørsmålet. Men det skjedde altså kort tid før vi dro på vår lille oppfølgingstur til Bolivia i høst. Og en time etter denne hyggelige telefonen sto Helga Finne Pedersen på døren - med en bokstavelig talt gigantisk sjekk...

Forklaringen på gaven hadde hun selv skrevet på sjekken:

I Norge feirer vi for tiden polfareren Nansen. Men når han er kjent i store deler av verden, så er det fordi han senere, etter polferden, brukte sin status til et internasjonalt nødhjelpsarbeid som ingen nordmann har gjort ham etter. Han ble hedret, fortjent, med Nobels fredspris i 1922.

Kanskje burde vi heller ha feiret den innsatsen enn en veldig lang skitur? Eller hedret minnet og tradisjonen ved selv å være til nytte for andre...

Når vi spurte om å få lov til å ta med dette her i bloggen, var det for å vise at det er utrolig mye rart - og godt! - man kan finne på for å hjelpe. En dåpsgave tror jeg ikke vi noensinne tidligere har fått. Men bryllupsgaver, runde jubileumsgaver, løpe-fort-i-parken-gaver, gå-Norge-på-langs-gaver, blant annet!

Pengene fra denne gaven blir brukt til å sluttføre et prosjekt med nye toaletter og dusjer på dagsenteret Yaurichambi, som ligger langt ute på høyslettelandet utenfor La Paz. De trenger også nytt kjøkkenutstyr, blant annet med kjøleskap, fryseboks og gass til komfyren. Det er nemlig flere mil til nærmeste butikk. Upraktisk når mer enn 50 barn skal ha mat... Men nå får de det de behøver! Det er nemlig ikke riktig, som det står på sjekken, at den er "not valid abroad". Tvert imot rekker den svært mye lenger enn den ville gjort her hjemme...
.

Julebrevet er her

Rettere sagt er det her, klar for nedlastning. Dessuten ligger det i nærmere 1 000 konvolutter på kontoret, midt i pakkeprosessen. De aller fleste julekortene fra våre barnehjem og dagsentre har kommet. De siste få er på vei til oss. I løpet av få dager vil altså julebrevet være på vei ut til alle våre faddere, pluss noen til. Men her i bloggen, her kan du finne det allerede...
.

Julegavetid!

Det har aldri vært et krav, og kommer aldri til å bli det! Men mange faddere synes at det er hyggelig å sende en julegave til sitt fadderbarn. Da er det lurt å sende penger, siden 1) porto til Bolivia er dyrt, 2) man får svært mye mer for pengene der enn her hjemme. Når det gjelder beløp står man selvsagt like fritt, men vi kan jo nevne at vi ofte ser fra 200 kroner til en tusenlapp, med noen over og noen under.

Gavepengene settes inn på den vanlige fadderkontoen (5343.20.53780). Merk betalingen med BFN-nummer og "Julegave". Ikke skriv bare "gave" - mange merker de vanlige fadderpengene på den måten... Prosedyren for bursdagsgave er akkurat den samme.

Når kan du sende? Frem til tirsdag 13. desember, dersom du vil at gaven skal være fremme nå til jul, siden vi sender en ekstra ekstraliste denne måneden. Men sitter du og leser dette i februar, så skal du vite at gleden ved en uventet gave når som helst på året kan være like stor! Samt at man kan være hur tidlig ute som helst...

Det er offiseren ved dagsenteret eller barnehjemmet som er med og finner gaver som fadderbarnet ditt har både glede og nytte av. Så tas det bilde av barnet sammen med gavene, slik at du - i neste brev fra oss - kan få et takkebrev og også se hva pengene har gått til. Det hender at vi får noen overraskelser. Slik som her:

Den geitekillingen er altså verken utstoppet eller av kosedyrvarianten! :-)

NB! Dersom du har sendt en slik jule- eller bursdagsgave, men ikke får takkebrev ved neste forsendelse fra oss, så send oss en epost! Vi går gjennom mange hundre betalinger hver måned for å plukke ut gavene, og enten det skyldes banken, oss eller våre venner i Bolivia, så kan feil en sjelden gang skje. Pengene går da i den store bolken som fordeles mellom barnehjem og dagsentre. Men det er ikke noe problem å rette opp slik at barnet ditt får gaven - så lenge vi får beskjed!

Dette hører altså til de absolutte unntakene. Dersom du ønsker å glede fadderbarnet ditt med en gave - og deg selv ved det samme når du ser hva pengene ble brukt til - så vet du nå hvordan!
.

Stem på Boliviafamilien! Et lite klikk for deg...

...en stor mulighet for Boliviafamilien! Så vær snill og bruk tre sekunder på å gå hit og stemme på Boliviafamilien! Stor takk!

(Boliviafamilien - ved et bittelite utvalg av den)

Jeg la inn oppfordringen med en gang, for dere som ikke har tålmodighet til lange forklaringer. Men her kommer den også: Som mange vil vite, har Boliviafamilien er markedsføringsbudsjett på null kroner og ditto øre. Vi bruker pengene på å hjelpe fattige barn, ikke annonsering. Vi blir kjent gjennom våre foredrag, gjennom blogg, nettside og facebook - men aller mest gjennom alle våre faddere, frivillige og ildsjeler som sprer budskapet.

Det fungerer! Mens andre hjelpeorganisasjoner melder om stagnasjon og tilbakegang, vokser Boliviafamilien. Pent og pyntelig, litt etter litt, blir vi flere - som kan hjelpe flere!

Samtidig: Vi har mange uløste oppgaver, mange behov vi ikke klarer å dekke. Av våre 1018 barn, er det nå 45 som mangler fadder. Det er et dagsenter i Amazonasjungelen nær Trinidad som trenger vår støtte. Et annet ved Titicacasjøen som har både bygget de behøver og barn på vent, men ikke midler å drive for. Vi får til en god del, men på ingen måte alt vi ønsker å gjøre.

Plutselig en dag tikker det inn en hyggelig og uventet melding. Kommunikasjonsbyrået Nucleus vil gjøre noe for andre enn seg selv, og gir bort en arbeidsdag - 180 timer! - pro bono. Vi slenger inn en søknad. Snart kommer den hyggelige tilbakemeldingen: Vi er inne blant fem utvalgte i sluttrunden! Nå åpnes det for avstemming, og den vil telle 2/3 for avgjørelsen.

Alle sakene er gode. Alle vil ha sine tilhengere. Vi ønsker alle lykke til - og håper at akkurat du som leser dette klikker en knapp for Boliviafamilien. Det kan komme mye godt utav dét!

Du leste helt hit? Takk! Avstemmingen finner du altså her! Juks vil vi ikke ha noe av, men derimot mange stemmer: fra deg, kone/mann/partner/kjæreste, sønn og datter, din svigermor, ditt søskenbarn på Gjøvik, din onkel i Amerika - alle du kan mobilisere! :-)
.

Casa Himmelbjerget er ett år!

av Elise Øksendal

”A, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z, æ, ø, å.” Dette er det norske alfabetet. Det tyske alfabetet ligner litt og det samme gjør det engelske. Så tok vi en runde og sa alfabetet på spansk, deretter portugisisk, quechua og aymara. Til sammen blir det alfabetet på syv forskjellige språk! Dette var altså alle de forskjellige språkene som ble samlet da vi besøkte Himmelbjerget denne gangen.

(Øyvind med tre av jentene)

 

Frode og Øyvind har mye å rekke over på en rundereise i Bolivia, så etter to dager i Potosí ble de nødt til å reise videre. Jeg ble igjen to uker til sammen med Margit. Vi har begge jobbet som frivillige på Himmelbjerget. Det er nok mange som syns det er spennende å høre hvordan det går på barnehjemmet, så jeg skal fortelle litt om hva som har skjedd.

(Frode og Øyvind ble glade for alpakkagenserne de fikk i gave,
og byttet raskere enn sin egen skygge...)

Himmelbjerget har vært i drift i over et år nå. Selv om ikke alt er ferdig enda, nærmer det seg mer og mer. Ikke bare er byggingen kommet lenger, men ungene viser også tydelig at de er mer vandt med å bo på barnehjemmet nå. Jeg syns det var spesielt oppløftene å se at flere av ungene hadde gjort framskritt på skolen. Alle barna kunne alfabetet denne gangen og flere av barna har lært seg å lese! For noen er det likevel vanskelig å finne motivasjonen til å gjøre lekser og det tar lang tid å når dagens lekse er å skrive talla fra 1 til 1000. For å øke motivasjonen har Mayora lovet tur til La Paz til alle de som er flinke med leksene og forbedrer karakterene sine! I slutten av november slutter skoleåret, da blir det spennende å se hvem av ungene som får dra!

”Hysj!” er et ord som har blitt flittig brukt på barnehjemmet, men bruken av dette ordet er mye mindre nå. Jeg la spesielt godt merke til at alt gikk mye roligere for seg ved matbordet enn det jeg var vandt til. Alle barna har også lært seg alle de forskjellige bordversa, så om ikke det er så rent, så er det kraft i alle barnestemmene som synger for maten. Ellers fikk jeg et inntrykk av at det var mer orden generelt og også litt renere på barnehjemmet. For eksempel har de laget skohyller, slik at skoene ikke ligger over alt, også er det ikke lov å gå inn på sko på soverommene.

Personalet på barnehjemmet er forsatt det samme. Mayora Betzabe Vega gjør en veldig god innsats! Foruten henne jobber det en kokkedame, tía (tante) Viqui. Tío Constancio er sammen med ungene og gjør litt forskjellig vaktmesterarbeid. I tillegg til disse tre er det ansatt en ny tía som hjelper ungene med lekser på ettermiddagen.

(Solen kan være nådeløs på 4300 meter over havet. Jeg ble brent!)

Vedlikeholdsarbeid av barnehjemmet har allerede startet. Alle vegger, både innvendig og utvendig, i det store huset har fått et nytt strøk med maling. Denne maling skal holde bedre ettersom den er oljebasert og det vil være mulig å vaske vekk f.eks.  kladdemerker etter fingrer.

(Nymalt og flott!)

Når det kommer til byggingen, holder de for tiden på med å gjøre ferdig huset som er til kjøkken, spisesal, offiserbolig og voluntærbolig. Kjøkkenet har stått ferdig siden slutten av januar. Nå  nærmer spisesalen seg ferdig med stormskritt. I løpet av de to ukene jeg var der fikk de kalka ferdig vegger og lagt fliser på gulvet. Nå mangler dører og vinduer før rommet kan tas i bruk. Fram til nå har kjøkkenet blitt brukt som spisesal. Det har gått, men med enda flere unger vil det ikke være plass til alle her. Selv må jeg si at jeg var glad for at jeg ikke fikk være med og innvie spisesalen: Dette rommet er stort og det betyr at det er enda kaldere enn de andre rommene! Heldigvis har jeg forstått at ungene ikke synes det er like kaldt som det jeg synes.

Andre etasje på dette bygget har fått opp vegger, så når jeg har vært oppe og titta har jeg fått en følelse av hvordan alt kommer til å se ut: hvilke rom som kommer til å bli stue, soverom osv. Det blir som sagt bygget en egen bolig til frivillige, så her er det bare å ta oppfordringen, pakke sekken og dra til Potosí! Taket er enda ikke på plass på bygget, men det er nok ikke lenge til før det kommer. Med taket på plass vil huset bli helt regntett. Det har vært et lite problem at vann har lekket inn på kjøkkenet gjennom taket (som er gulvet til andre etasjen), men nå er det problemet altså snart løst med å få på plass et skikkelig tak. 

(Spisesal og kjøkken er snart ferdig.)

Totalt sett har det skjedd en del forandringer på Himmelbjerget. Det er godt å se! Selv om man ofte skulle ønske at ting skjedde enda fortere, så er det viktig å huske å smøre seg med boliviansk tålmodighet! 

.