Boliviafamilien er nå på Facebook

Hvis du nå sier Huh? har du sannsynligvis rundet 40, og kanskje vel så det. Og siden vi har både nettside og blogg er det ikke noe stort poeng i du skal lære deg om "Fjesboka" for å følge med på det vi holder på med.

Men altså, dersom du er blant de 630.000 nordmenn som allerede er på Facebook, så pass på å joine gruppen Bolivifamilien!

Takk for julegavene...

Dette er noe av det kjekkeste jeg vet: Når brev nå i månedene etter jul begynner å strømme inn fra våre barnehjem og dagsentre, fulgt av bilder av barna våre og de gaver de har fått av fadderne sine til jul. Da legger jeg meg på sofaen (ja, jeg har sofa på kontoret), blar gjennom bunkene og leser litt i brevene. Men aller mest ser jeg på bildene.

Da ser jeg hvor forskjellige de er. Store, små, gutter, jenter. Barn er like forskjellige i Bolivia som her hjemme. Mange smiler. Ofte er det varme, ekte smil, andre ganger er de nok presset fram på ordre fra en litt for ivrig fotograf. Noen er for generte eller utilpass til å smile og ser ganske så morske ut. Jeg tror det ikke et sekund, til det har jeg møtt altfor mye glede ved våre besøk. Men det er få ting som er så vanskelig som å ta bilde av barn. De er så omskiftelige!

Og så alt det rare de har fått! Det er det ikke vi som styrer. Noen ganger har fadderen sagt sitt, men oftest blir det overlatt til offiseren på barnehjemmet eller dagsenteret. Er det noen mor, far eller slektning man kan spørre om hva som er viktigst, så blir det gjort. I samarbeid finner man fram til hva gavene skal bli. Klær, sko, leker og godteri går igjen. Penger, cash kontant, også - det finnes ikke noe mer anvendelig enn det, så lenge man har forvisset seg om at den som får dem er ansvaret bevisst. Men vi ser også massevis av senger, skap og andre møbler, og kjøkkenutstyr, sekker med ris eller sukker, kanner med olje. Blant bildene nedenfor har vi til og med mat på fire bein: To grisunger!

Det vil komme mange flere slike pakker av pur glede utover våren, og vi har ikke råd til å sende dere alle disse etter hvert. De kommer til alle med sommerbrevet. Men her er en liten forsmak:




(Klikk for større bilder)

Dette, kjære faddere og andre, er verdens beste lykkepiller. Hundrevis av bilder som disse. Snakk om privilegium!

Vennlig hilsen
Frode

Foredrag i Trondheim

Boliviafamilien ved Frode Fanebust skal holde foredrag for vår støttespiller og sponsor Verdi NTNU nå onsdag 28. januar. Foredraget er åpent for alle interesserte, gratis, og påmelding skjer via Verdis nettside.


Foredraget vil selvsagt inneholde en presentasjon av Boliviafamilien som organisasjon, våre aktiviteter, prosjekter og reiser. Men siden det er studenter fra NTNU som står for arrangementer vil vi i tillegg ta opp en del generelle og sosioøkonomiske spørsmål under overskriften "Hjelper det å hjelpe? Et kritisk blikk på bistand." Vi har tro på at det både vil provosere og inspirere...

Dersom du selv eller noen du kjenner som er eller burde være interessert i oss (dvs alle!) er i Trondheim denne dagen - meld deg på!

PS:
Er du i en bedrift, organisasjon, forening eller lag som kunne ha interesse av et slikt foredrag? Vi stiller mer enn gjerne opp og forteller om Boliviafamilien, viser bilder og gir et innblikk både i vårt arbeide og det fascinerende Bolivia, dets gleder og sorger. Vi er fleksible på vinkling, enten det skal være akademisk eller til hygge, og har erfaring fra alt fra barnehager til aldershjem og det meste i mellom. Det er bare å ta kontakt!

PR-fremstøt for "TANKEN" på Ekofisk og Corazon Grande Casa Baste Fanebust

Foreningen "Bruk TANKEN" ble stiftet i 1994 for å markedsføre "TANKEN" på Ekofisk i dobbelt forstand. Foreningen ble startet i badstuen på 2/4Hotel og vedtaket var at dette skulle være en papirløs forening i og med at møtene avholdes i badstuen. Intensjonen var å markedsføre etterbruk av plattformen 2/4Tanken som ble vedtatt nedlagt i 1994. Inntektene av denne markedsføringen skulle gå til den største tanken på 2/4Tanken. Det er Boliviafamilien. Det var her Baste startet Boliviafamilien i 1981.

De første årene solgte vi T-skjorter med forskjellige ideer om etterbruk på trykk. I 1996 fikk vi inn 200.000 kroner. For disse pengene bygde vi to dagsenter: For den ene halvparten kjøpte Baste et halvt kvartal i Tarija og startet dagsenter der, og for den andre fikk han bygget fire bygninger oppå Altiplano. Der er nå dagsenteret Corquemaya, komplett med idrettsanlegg. Vi tok også initiativ til å gi ut Boliviaboken til 20 års jubileet. Det ble en god inntektskilde. I 1997 solgte vi oljeprøver fra de plattformene som skulle legges ned. Vi fikk inn 180 000 kroner som gikk til musikkorps til Frelsesarmeen i Cochabamba. (Hvis dere har sett filmen om Baste så hører dere kopset spille "Ja vi elsker" etter et halvt års øving!) For resten av pengene tok jeg med meg et filmteam da vi skulle åpne dagsenterene 2/4"TANKEN" Casa Doris og 2/4"TANKEN" Saturn Casa Elisabeth.

Denne filmen er lagt inn på en DVD sammen med to andre filmer, og vi selger det samlet til inntekt for Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Dette er et barnehjem som er bygget til minne om Baste som har gjort en ufattelig god jobb i Bolivia.

Jeg har hatt den glede å være med Baste på rundreise i Bolivia tre ganger. Det var en opplevelse som jeg aldri vil glemme. Høydepunktet var når Baste deklamerte dikt utpå kvelden på en resturant. Jeg tror han kunne de fleste norske diktsamlingene på rams. Uansett hva dikt du nevnte kunne Baste resten. Og ikke bare et vers men alle versene. Vi fikk helt bakoversveis!

Det som Foreningen "Bruk TANKEN" trenger penger til nå er andre byggetrinn på Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Jeg trodde vi hadde fått inn halvparten av de 300.000 som dette var kalkulert til, slik at vi kunne starte byggingen nå i februar. Men så var behovet for en ny bil til og kjøre barna til skolen med prekært. Dermed er det fare for at byggingen blir utsatt. Er der noen som kan hjelpe oss er Boliviafamiliens konto spesifikt for dette barnehjemmet 3201.29.46707.

Visjonen for etterbruk av 2/4Tanken er at 5 promille av de verdiene som kommer til og gå igjennom Tanken i fremtiden skal gå til humanitære prosjekter. Ideer om etterbruk som koblingspunkt for EL supernettet for handel med fornybar energi til Europa kan dere se på info www.owectower.no. Hvis dette blir en realitet så blir det store summer av det!

Men for 2. byggetrinn på Corazon Grande Casa Baste Fanebust behøves penger nå, ikke en gang i fremtiden...

Hilsen Hans Olav Meland
"Bruk TANKEN"

Reportasje på Innsida.no

En finfin artikkel om vår frivillige Anna og hennes arbeid for Boliviafamilien ligger på Innsida.no!

Gratulerer med dagen...

...og velkommen hjem, Anna! Til de som ikke vet hvem Anna er, så er hun å finne midt i bildet her, mellom Marita og Kjerstin. Bildet er tatt på Isla del Sol nå i høst, da alle tre jobbet som frivillige for Boliviafamilien. Anna på dagsenteret Huayra Khasa, Marita og Kjerstin på pikehjemmet Evangelina Booth. I kveld vet jeg at de er samlet i Annas elskede Sagvåg, verdens altfor ukjente midtpunkt.

(Klikk for større bilde)

For de som måtte lure på om det å gjøre en innsats som frivillig ved et av Boliviafamiliens dagsentere eller barnehjem formidler vi gjerne kontakt, både med disse og andre som har vært i Bolivia for oss. Vi kan love at det gir opplevelser for livet - både på godt og vondt.

Dette er en mulighet for ungdom i alle aldre (eldste så langt er godt over 60), og kan også inngå i studier.

Men i kveld altså: Gratulerer med dagen, Anna, og velkommen hjem - til Sagvåg.

Hipp hurra...for Kevin?

Oppdatering 13.2.09: Kevin var blant de fire som fikk fadder i dag. Nå mangler bare 21 fra den gamle listen - og de 17 nye vi fikk fra dagsenteret La Roca! :-)

Kevin er åtte år, men blir ni på selveste nasjonaldagen. Vår egen 17. mai altså, så det skulle være lett for en fadder å huske. Bolivias nasjonaldag, Dia de la Patria, er for øvrig 6. august…



Kevin er litt liten og svakelig, men han er samtidig en glad gutt som liker å synge, danse og leke. Han har en søster også. Foreldrene er fattige. Faren er gateselger og moren hjelper til på kjøkkenet på et av våre dag- og skolesentere i La Paz. De har ikke noe eget sted å bo. Sine problemer til tross er de svært glade i barna sine og gjør sitt beste for dem. Det triste er at det ikke er nok, så for blant annet mat, skole - og klær som dette! - er man avhengige av oss.

Hvis du som leser dette, eller noen du kjenner, vil hjelpe oss å hjelpe Kevin eller et av våre andre barn er det bare å sende oss en epost med navn og adresse. Vanlig fadderbetaling er kr 200 i måneden, og ikke noe av din hjelp går bort i administrasjon.

Bruk bloggen!

Her er det ingen kjeft å få. Vi er kjempefornøyde med den responsen vi har fått på de nye nettsidene og denne bloggen! Dessuten ser vi av statistikken at selv om det ikke akkurat hagler inn med kommentarer, så blir både blogg og nettsider nå mye lest. Det er definitivt det viktigste.

Noen har også funnet ut hvordan de kan bli "følgere" og automatisk oppdatert når vi legger ut noe nytt. Blant disse den hyggelige overraskelsen Maria Alicia Terceros fra Bolivia - hun som er den eldre utgaven på profilbildet vårt. Una sorpresa muy linda encontrarte aqui, Maria! :-)

Det vil vi komme med nå er en oppfordring, og det er å dele våre nettsider og denne bloggen med venner og kjente. Vi har jo ikke noe markedsføringsbudsjett. Ingen TV-spoter, internettannonser eller annen reklame. Det er en naturlig følge av at vi gir 100% av fadderbidragene videre til arbeidet i Bolivia.

Det er derfor dere som kjenner til oss som er vår reklamekanal. Dere og nettsiden, bloggen, jule- og sommerbrevet, de foredrag vi holder rundt omkring og de krumspring vi av og til foretar oss i media for å skape oppmerksomhet.

Det er altså oppfordringen. Hjelp til å gjøre Boliviafamilien kjent - så tar vi oss av resten...

Bilde: Carmen

(Klikk for større bilde)

Neida, hun heter sikkert ikke det. Men når jeg så dette bildet blant de par tusen jeg tok på siste rundreise, så kom jeg til å tenke på den nydelige sangen av Marius Müller (RIP), og tekstlinjen

Carmen, Carmen,
å, du stråler!
Når du smiler
er det lyst nok for meg.

...og så ble bildet i mitt hode bare "Carmen".

Vennlig hilsen
Frode

Finsk/svensk jul på Corazon Grande?

(Patty med stjerneskudd)

Vi har fått hyggelig brev og bilder fra Kristina og Per-Olof, som arbeider som frivillige ved Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Det går slik:

---

Jul- och nyårshälsningar från Kristina och Per-Olof.

Vi har nu varit här halva tiden och har ännu 2 månader framför oss. Vi stortrivs här med alla de söta och rara flickorna. Varje dag har något nytt med sig. Vi har lärt känna flickorna bra. De kallar oss abuelita och abuelito (mormor och morfar). Här behövs en stor famn och ett stort hjärta, Corazon Grande. Det hoppas jag att vi uppfyllt.

Eftersom flickorna haft sommarlov mest hela tiden har det förstås varit viktigt med olika aktiviteter. De ”stora” flickorna (9) har gått i simskola. Vi har kört dem dit varje dag en månad. Jag var nog ganska chockad över trafiken i början. Inte många trafikregler såsom i Finland., men nu när jag blivit van och också använder ”tutan” så går det egentligen ganska smidigt. Jag kör också flickorna till kyrkan varje söndag. Då brukar vi vara 16 personer i bilen.

Julen påminde ganska mycket om den finska, men här är vi förstås mitt i högsommaren. Vi åt finsk julmat enligt Siws önskemål. Potatislåda, morotslåda, kolrotslåda, rosolli och julskinka. Flickorna åt duktigt, trots att kolrotslådan nog inte var så populär. Jag hade den stora äran att få vara julgubbe. Det var en riktigt rolig uppgift att få dela ut julklappar åt 14 ivriga flickor.

Nyårsfirandet var också lite annorlunda, men vi fick nog till en rolig fest. Vi hade hattar, serpentiner och ballonger. Vi hade beställt pizza från en av de få pizzeriorna i Cochabamba, Coca-Cola till det förstås. Vid midnatt klockan tolv gick vi sen ut på gården. Alla flickor hade en ask ”sprakastickor” (tomtebloss). Så det tindrade värre på vår gård. Vi såg också några raketer i horisonten.

Nästa stora händelse var när vi kastade ut granen, en stor tuja som vi i Finland har som prydnadsväxt. När den var klädd liknade den nog en gran. Vi sjöng och dansade kring granen. Små grodorna.. och räven raskar över isen... Sen fick alla en påse med godis i innan granen slängdes ut.

Flickorna går nu på gymnastik två gånger i veckan tills skolan börjar i februari. Efter första gången de hade gymnastik var de så inspirerade så de höll genast en uppvisning för oss på kvällen.

Slutligen, tack alla ni som stöder barnhemmet. Det är pengar som behövs. Vi vet att varje slant går till ett gott ändamål.

Vi önskar er alla ett gott och välsignat år 2009.

Kristina och Per-Olof

(Klikk for større bilder: Alle barna med julenissen, dans rundt juletreet, finsk julemat. :-))

Miserabelt fadderønske fra Victor Hugo?

Oppdatering 13.01.09: Vår mulige forfatterspire fikk fadder i dag! Men la nå ikke det stoppe deg om du ønsker å bli fadder - vi har mange flere barn som behøver din hjelp.

Neida, det tror jeg ikke. Men han heter faktisk Victor Hugo, denne gutten, og har altså sin navnebror i den kjente franske forfatteren som blant annet skrev "Les Miserables".


Vår Victor Hugo har for øvrig to etternavn til, men de bruker vi ikke her i bloggen. Dessuten er ikke ønsket hans det minste miserabelt: Det han ønsker seg er en fadder.

Victor er ni år gammel. Han har 3 brødre og 4 søstre, en døgenikt av en far som sjelden er til hjelp og en mor som forsøker å forsørge familien ved å selge bananer på markedet. På skolen liker han matematikk best, på fritiden er det fotball. Hans største ønske er at familien skal få seg et eget sted å bo.

Boliviafamilien hjelper Victor Hugo blant annet med mat, klær og lekser, og gir ham et trygt sted å være mens moren er på arbeid. Til å hjelpe oss med dette behøver vi en fadder. Fadderskap koster 200 kroner i måneden. Vi sender hele bidraget ditt til Bolivia; ikke noe går bort i administrasjon. Send oss en epost om du vil hjelpe Victor Hugo eller et av våre andre barn som mangler fadder.

En takk fra Parotani

Parotani er et av våre dagsentre. Det ligger noen mil utenfor Cochabamba. En smule avsides er det, og derfor har vi hatt et prosjekt gående for å gi dem en minibuss. Den er nå på plass: Kjøpt brukt, men i god stand, endret fra bensin til gassdrift, og nyinnredet med mange små seter passende for mange små barn. Her er takkekortet som nylig kom (klikk for større):

Et fint takkebrev kom også fra offiseren. Men vi må innrømme at vi falt mest for de vedlagte tegninger og brev fra barna. Her er hva lille Ever Garcia skriver:

"Dette brevet skriver jeg for å takk dere for bilen som dere har gitt oss! Vi er veldig lykkelige, for nå kan vi lettere dra til parken, svømmebassenget og andre steder!"

Ever har tegnet bilen nedenfor, og fått med at det er en Toyota. Den andre tegningen kom i brev fra Kimberly Paredes, og hun skriver

"Jeg vil si tusen takk for bilen som dere har kjøpt til oss! Den er veldig fin, den er hvit. Vi liker den veldig godt, og nå er det mye mer komfortabelt når vi skal på tur for denne bilen er stor. Vi er så fornøyde!"

Slutt å myrde barn, min gode venn

Boliviafamilien er lykkelig uavhengig av både politikk og livssyn. Vår oppgave er å hjelpe barn, ikke å granske hjerte og nyrer til våre givere. Slik har det vært, og slik skal det være.

Her velger jeg likevel å ta med en oppfordring fra en av våre faddere - med noen kommentarer i etterkant:

---

Hei!

Til alle hjemmesittere og andre som har blitt frustrert, sint, forbannet, lei seg og har forstått det å bombe Gazas uskyldige barn og sivile
ikke er løsningen i denne konflikten...

Send et postkort til den Israelske Ambassade
Parkveien 35
0258 Oslo

ISRAEL: Stopp massakrene i Gaza av uskyldige barn og sivile NÅ!
Jeg krever våpenhvile, og gi Gaza Nødhjelp!

Hilsen..................

Spre dette budskapet til alle dine venner!

Hilsen Astrid A
---

Israel har mange venner i Norge, Palestina likeså. Selv er jeg venn av mennesker, ikke land. Men selv til min beste venn vil jeg ikke ha problemer med å fortelle i klare ordelag at man ikke avgjør tomtegrenser ved å bombe skoler og drepe barn, slik Israel nå gjør.

Akkurat det handler verken om politikk eller livssyn, kun om menneskelighet og anstendighet.

Vennlig hilsen
Frode Fanebust

Øyvinds 35 års dag

Den yngre Fanebust, Øyvind, fyller 35 år i dag. Det ble behørig feiret på lørdag, med herlig mat og ditto drikke, samt foredrag og visning av bilder fra høstens Boliviareise. De siste ruslet hjemover rundt klokken 0530...

Det hele var til inntekt for Boliviafamilien. Resultatet kommer her: 4.600 kroner til nye prosjekter i Bolivia, og nye faddere til 5 barn!

Takk til alle som var med og bidro. Vi hadde det moro, og la tydelig merke til at vi ikke var de eneste. :-)

Vennlig hilsen
Los Fanebustos

Yoana behøver en fadder

Oppdatert 5.1.09: Yoana fikk sin fadder i dag! Det har strømmet på i det siste. Så kan man spørre hvor dette skal ende. Svaret er at det skal det ikke. Vi har akkurat nå 28 barn til som behøver fadder, og flere vil komme til etter hvert...

Hun er åtte år gammel og bor i Santa Cruz sammen med far, mor og søsken. Faren er murer og moren er kokke. Slike jobber er meget dårlig betalt i Bolivia, så familien er fortsatt fattig, selv om de ikke er blant de aller verst stilte. Derfor kommer Yoana til vårt dagsenter, hvor hun får mat og leksehjelp. Hun er veldig skoleflink, noe som synes tydelig fra brevet hun har sendt oss, eller rettere sagt sin kommende fadder.

Kanskje hun om noen år kan få en god utdannelse og endelig unnslippe fattigdommen? Hvis du - eller noen du kjenner - vil hjelpe oss å hjelpe Yoana er det bare å sende oss en epost med navn og adresse. Ikke noe av din hjelp går bort i administrasjon.

Vårt nye barnehjem i Potosi

Dette er vårt største prosjekt for 2009. Helt oppe under himmelens tak, mer enn 4.000 meter over havet og i verdens høyest liggende by, der skal 48 barn få et nytt hjem. På tegningen ser det slik ut (klikk for større bilde):


Idéen til dette kom fra to av våre frivillige, Linn og Marita. Ja, og så Gerd Dahlin fra Frelsesarméen da, som er flink til å plante sånne frø... De henvendte seg til oss julen 2007, og vi tok med glede på oss prosjektet. Som vanlig vil Boliviafamilien stå for finansiering, mens "Frelsen" står for drift. (Vi pleier å kalle oss "a hell of a team", men i denne gruvebyen passer det kanskje bedre med en annen klisjé: Sammen er vi dynamitt?)

Nå er arbeidet i gang! Nedenfor er bilder fra nedleggingen av grunnsteinene nå i høst. Marita fikk æren av å legge den første - det var moro - og fant ut at hun sto på æresplass på talerlisten - det var snarere skummelt. Men fint gikk det.


Budsjettet er på 100.000 dollar. Etter mange gode gaver - inkludert en utrolig hyggelig og helt uventet julepresang på 100.000 kroner fra en av våre faddere! - er vi når dette skrives akkurat halvveis. Hvis vi gjør jobben vår gjør byggerne sin, og barnehjemmet står ferdig til høsten. Tenk det!

Prosjektkonto for dette barnehjemmet er 6340.05.25511.