tirsdag 12. mai 2009
Barnehjemmet vårt i Potosi
Det begynte så smått i november. Desember og januar er regntid i Bolivia. Det høljet ned, og tiden ble da brukt til å ordne papirmølla med de lokale myndighetene. Dessuten måtte det ordnes med vann og strøm fram til tomta. Det gikk bra; det hjelper å ha borgermesteren selv med på laget! Forhistorien her er jo at ikke bare har vi fått tomta gratis, men det er tomt nummer to. Den første syntes vi var for bratt og vanskelig...
Men i februar og mars har det vært fullt arbeid. Bildet ovenfor (klikk for større) er fra mars, og vi ser vi tomta utgravd og planert (kommunen lånte oss maskiner gratis).
Dessuten er en diger støttemur murt opp. Det må til for at ikke massene skal skli ut i neste regntid, når det står bygninger der...
Dette neste bildet viser at grunnmuren stort sett er på plass i det som skal bli barnas soverom. Dessuten har man begynt å reise de søylene som skal støtte veggene og bære 2. etasje og taket.
Tredje bilde, og grunnmuren er nå på plass. Det er langt på vei søylene også, så nå skal man begynne med selve murerarbeidet for å få veggene på plass.
Så langt har det gått med 300 sekker med sement og 3 tonn med bindingsjern. I disse dager leveres de neste 300 sementsekkene, samt 10.000 murstein. Arbeidet har nå kommet ennå noe lenger - man har økt fra to til tre arbeidslag - og vi venter nye bilder i løpet av et par uker.
Vi har fått en god og nøyaktig oppstilling over alt som er brukt så langt. For å spare penger er det gjort få og store innkjøp. Nå er ca. 45.000 av de første 50.000 USD vi har sendt brukt, og vi må snart gi de påfyll. Du kan støtte oss i dette arbeidet ved å sette inn ditt bidrag på Boliviafamiliens konto for dette prosjektet, 6340.05.25511. Hver krone går direkte til prosjektet, uten noe fradrag for administrasjon.
At ikke noe beløp er for stort, skjønner du nok når ca. 50.000 USD fortsatt gjenstår. :-) Men intet bidrag er heller for lite: Pengene strekker omtrent 15 ganger lenger i Bolivia enn her hjemme, og hver hundrelapp i Norge tilsvarer altså 1.500 når det blir omgjort til boliviansk kjøpekraft. Slikt blir det barnehjem av!
mandag 11. mai 2009
Minnegave etter Guro Flatland
Vi som ikke har opplevd å miste et barn gjør nok best i å ikke forsøke å beskrive sorgen. Men takknemligheten over at noen etter et slikt tap tenker på alle våre fattige barn, den kjenner vi!
Guro var alvorlig syk og ble bare 13 år gammel. Hun var opptatt av rettferdig fordeling av godene, og visste om sin "faddersøster" Wilma, omtrent like gammel, som bor på Corquemaya. Dette er en liten bygd på Altiplano, noen lange mil fra La Paz, hvor vi har et dag- og skolesenter.
Minnegaven etter Guro har blitt brukt ved dette senteret. Barna der har nå fått en PC-lab med 5 PC'er, samt opplæring og serviceavtale som skal sikre driften. De har også fått et lite bibliotek med bøker og multimedia - og på toppen av det hele et nytt tilbygg med dusjer og toaletter. Det er nesten luksus i et område hvor de færreste har innlagt vann.
Dette er ting som barna på Corquemaya kommer til å ha glede av i mange år fremover. Og vi kan bare si med dem: Takk.


mandag 4. mai 2009
Frivillig - og det kjapt?
Du är hjärtligt välkommen om du tycker mycket om barn och har ett oppet sinnelag for en ny kultur. (Och det är ett stort pluss om du kan lite spanska.)
Är Du intreserad så skriv till mej: Siw832001@yahoo.se
800 faddere!
Neste mål: 829! Snodig tall, men det er akkurat nå 29 barn vi har i redet, klar til utsendelse med Boliviastorken. Og dermed lover vi også ikke å slutte å mase på potensielle nye faddere...
Men altså: 800 faddere! Wheeey!
mandag 27. april 2009
Videoreportasje fra Evangelina Booth
For oss som har besøkt hjemmet er det et herlig gjensyn med jentene, major Vargas og tidligere sjef Franklin Abasto. For alle andre et godt innblikk i arbeidet Frelsesarmeen her gjør, med finansiering av Boliviafamilien. Tanken slår meg at vi skulle hatt slike reportasjer fra de andre 20 sentrene våre også...
Og så må jeg jo nevne det: Vi har én jente igjen her uten fadder - ellers har de alle sammen. Det er vel ikke rettferdig..? ;-)
onsdag 22. april 2009
Hvem vil hjelpe Fidel Castro?
Det er faktisk ingen spøk: Han heter Fidel Castro! Riktignok med et etternavn i tillegg, og det skal ikke røpes her i bloggen.
Fidel bor i Cochabamba, sammen med mamma, pappa, søster og bror. De har et lite ettroms leirhus uten strøm og vann. Han er liten for alderen, men en glad og lærevillig gull som liker å leke med sine søsken og andre barn på vårt dagsenter.
Hvis du eller noen du kjenner vil hjelpe oss å hjelpe Fidel eller et av våre andre barn er det bare å sende oss en epost med navn og adresse. Vanlig fadderbetaling er kr 200 i måneden, og ikke en krone av din hjelp går bort i administrasjon. Akkurat for øyeblikket har vi 31 barn som behøver fadder.
søndag 12. april 2009
Aksjon på Nannestad videregående skole
En ildsjel bak opplegget er vår mangeårige fadder Anne Margrethe Langerud, som er lærer ved Nannestad vgs. Hun har vært med to ganger på rundreise med Boliviafamilien, og vil også fortelle om dette. Mer informasjon (og bilder) for aksjonen finnes på skolens nettsider.
Jeg gleder meg til å delta på arrangementene, og vi er veldig takknemlige for at Nannestad vgs på denne måten hjelper oss å hjelpe!
onsdag 8. april 2009
Påskehilsen fra Corazon Grande

Nu har vi redan kommit till april... så fort tiden går! Och det är bara några dagar kvar till påsk...
I början av mars reste flickornas "abulitos" morfar och mormor Per Olof och Kristina Andersson efter att i 4 månader arbetat som volunäterer hos oss. Vi alla saknar dem! !!!
Och i början av mars kom en dansk voluntar Maria Wespen. Och det var så bra att Kristina och Per Olof hann lite "skola in" henne i hennes uppgift som voluntär.
I går var det första dagen på dagis för Rosita, Luciana och Patty. De var så glada att de skulle få börja på Dagis, Patty var redan på väg med de större flickorna på morgonen och då förklarade "pappa" Angel att de skulle först efter lunchen på eftermiddagen! Och när de blev efterhämtade var de så glada och pratade om vad de gjort. Det var inget problem med anpassningen!
I går firade man också Janeths 5-års dag och hon var så glad för all uppmärksamhet hon fick!
Vi börjar vara vid regnperidodens slut här. Det har inte regnat så mycket som de senaste åren. Visst finns det familjer som drabbats av övervsämningar , men inte alls som tex. förra året.
Bolivia har upplevt den värsta dengeepidemin i sin historia. Ca. 50 000 personer har drabbats och 22 har dött i denge. Dengefebern är en influensaliknande febersjukdom som orsakas av er virus som sprids via myggor. Sjukdomen är i regel godartad och innebär endast övergående feber. Hos inhemsk befolkning som återinfekteras med dengevirus gång på gång kan sjukdomen leda till så kallad hemorragiskdengue, vilket innebär blödningar i inre organen som mag- och tarmkanalen och patienten dör i en blödningachock. Men har gjort desinfektion med rök och stora reningskampanjer och dengue förekommer i mycket mindre grad nu.
Det har varit endel protester i Bolivia. Regeringen har förbjudit att man skall få fortsätta ta emot säckar med använda kläder som går till försäljning. (det kommer från USA) Man vill favorisera det inhemska. Regeringen har också beslutat att endast bilar som är nyare en årgång 2004 får komma in i landet. Det är många som varit med i demonstrationsgrupperna.
Förra gjorde Bolivia histoira, man vann Argentina i fotboll 6-1. Glädjen var stor i Bolivia, ni kan föreställa er, Bolivia liksom det örviga sydamerika är ett fotbollsfanatiskt land! Landlaget från Argentina har Diego Maradona som ny tränare... och man kom bara två timmar före matchen till La Paz. En viktig upplysning för dem som det är obekant för: La Paz är på 3.600 meters höjd. Hur mycket spelade höjden in på resultatet?!
Tusen, tusen tack alla faddrar och vänner som stöder Corazon Grande och flickorna!!!
Jag vill önska er alla en riktigt GLAD PÅSK!!!
Varma hälsningar från Bolivia;
Siw
Bilder (klikk for større):
1. Heidi och Luciana ute i regnet. (øverst)
5. Flickorna gratulerar Janeth
6. Rosita med blommor.

onsdag 4. mars 2009
Keyla behøver en fadder

Oppdatering: Keyla har fått sin fadder! Men vi har flere barn som venter...
Keyla er en jente på 6 år. Hun bor i Tarija i Bolivia. Dette er i Bolivias vindistrikt, hvor mange tar seg over grensen til Argentina for bedre betalte jobber. Det kan ikke Keylas far, som er syk og ikke klarer å finne fast arbeid. Moren jobber, men inntektene er små. Familien med to voksne og tre barn bor å på ett rom de har leid, og klarer verken å fø eller kle barna skikkelig. Derfor får de hjelp av oss til å gi Keyla mat, klær og skolegang. Kjærlighet opplever hun – heldigvis! – også hjemme hos familien.
Det kjekkeste Keyla vet er å leke med dokker og å legge puslespill. Hun vet ikke hva hun skal bli enda, men hvem gjør vel det i førskolealderen… :-)
Etter at vi nettopp fikk 17 nye små pakker med "Boliviastorken" er Keyla et av 37 barn vi behøver faddere til. Hvis noen vil bli fadder er det bare å sende oss en epost. Faddere betaler vanligvis 200 kroner i måneden, og (helt frivillig) kanskje et tilsvarende beløp ved jul og bursdag. Pengene går uavkortet til Bolivia, altså med null i administrasjonskostnad.
Vi gratulerer!
Vi ønsker "Soaf" lykke til. Litt fordi han har lovet oss alle pengene til bygging av nytt barnehjem dersom han vinner, og mest fordi han etter stor innsats i mange år fortjener det!
tirsdag 10. februar 2009
Pikehjemmet Evangelina Booth

Det var her det begynte. Evangelina Booth var det første barnehjemmet Boliviafamilien påtok seg ansvaret for. Det var i 1981. I månedsvis hadde de ventet på penger fra Nordisk Barnefond som aldri kom. Så banket en bustete nordmann på døra og spurte etter Naida. Han han var på leting etter fadderbarnet sitt. Redningen hadde kommet - i en forunderlig innpakning.
I dag har vi 40 jentebarn her, hjulpet av et tilsvarende antall norske faddere. (Vi mangler kun én fadder.) I tillegg sørger noen gode hjelpere for lønn til litt ekstra personale, og som dere vil se av noen bleke fjes nedenfor er dette også et sted vi gjerne bruker frivillige.
Bildene er tatt på rundreisen nå høsten 2008. Tradisjonen tro fylte vi opp to busser og dro opp i åsen over Cochabamba, til Taquiñaparken. Der ble det lek og oppvisning, og selvsagt også is og brus. Det var bekmørkt når vi returnerte til barnehjemmet. Det virket å være en flott dag for ungene. Det var en fantastisk dag for oss.

(Klikk for større bilder)
torsdag 29. januar 2009
Boliviafamilien er nå på Facebook
Men altså, dersom du er blant de 630.000 nordmenn som allerede er på Facebook, så pass på å joine gruppen Bolivifamilien!
tirsdag 27. januar 2009
Takk for julegavene...
Dette er noe av det kjekkeste jeg vet: Når brev nå i månedene etter jul begynner å strømme inn fra våre barnehjem og dagsentre, fulgt av bilder av barna våre og de gaver de har fått av fadderne sine til jul. Da legger jeg meg på sofaen (ja, jeg har sofa på kontoret), blar gjennom bunkene og leser litt i brevene. Men aller mest ser jeg på bildene.Da ser jeg hvor forskjellige de er. Store, små, gutter, jenter. Barn er like forskjellige i Bolivia som her hjemme. Mange smiler. Ofte er det varme, ekte smil, andre ganger er de nok presset fram på ordre fra en litt for ivrig fotograf. Noen er for generte eller utilpass til å smile og ser ganske så morske ut. Jeg tror det ikke et sekund, til det har jeg møtt altfor mye glede ved våre besøk. Men det er få ting som er så vanskelig som å ta bilde av barn. De er så omskiftelige!
Og så alt det rare de har fått! Det er det ikke vi som styrer. Noen ganger har fadderen sagt sitt, men oftest blir det overlatt til offiseren på barnehjemmet eller dagsenteret. Er det noen mor, far eller slektning man kan spørre om hva som er viktigst, så blir det gjort. I samarbeid finner man fram til hva gavene skal bli. Klær, sko, leker og godteri går igjen. Penger, cash kontant, også - det finnes ikke noe mer anvendelig enn det, så lenge man har forvisset seg om at den som får dem er ansvaret bevisst. Men vi ser også massevis av senger, skap og andre møbler, og kjøkkenutstyr, sekker med ris eller sukker, kanner med olje. Blant bildene nedenfor har vi til og med mat på fire bein: To grisunger!
Det vil komme mange flere slike pakker av pur glede utover våren, og vi har ikke råd til å sende dere alle disse etter hvert. De kommer til alle med sommerbrevet. Men her er en liten forsmak:
(Klikk for større bilder)
Dette, kjære faddere og andre, er verdens beste lykkepiller. Hundrevis av bilder som disse. Snakk om privilegium!
Vennlig hilsen
Frode
søndag 25. januar 2009
Foredrag i Trondheim

Foredraget vil selvsagt inneholde en presentasjon av Boliviafamilien som organisasjon, våre aktiviteter, prosjekter og reiser. Men siden det er studenter fra NTNU som står for arrangementer vil vi i tillegg ta opp en del generelle og sosioøkonomiske spørsmål under overskriften "Hjelper det å hjelpe? Et kritisk blikk på bistand." Vi har tro på at det både vil provosere og inspirere...
Dersom du selv eller noen du kjenner som er eller burde være interessert i oss (dvs alle!) er i Trondheim denne dagen - meld deg på!
PS:
Er du i en bedrift, organisasjon, forening eller lag som kunne ha interesse av et slikt foredrag? Vi stiller mer enn gjerne opp og forteller om Boliviafamilien, viser bilder og gir et innblikk både i vårt arbeide og det fascinerende Bolivia, dets gleder og sorger. Vi er fleksible på vinkling, enten det skal være akademisk eller til hygge, og har erfaring fra alt fra barnehager til aldershjem og det meste i mellom. Det er bare å ta kontakt!
torsdag 22. januar 2009
PR-fremstøt for "TANKEN" på Ekofisk og Corazon Grande Casa Baste Fanebust
De første årene solgte vi T-skjorter med forskjellige ideer om etterbruk på trykk. I 1996 fikk vi inn 200.000 kroner. For disse pengene bygde vi to dagsenter: For den ene halvparten kjøpte Baste et halvt kvartal i Tarija og startet dagsenter der, og for den andre fikk han bygget fire bygninger oppå Altiplano. Der er nå dagsenteret Corquemaya, komplett med idrettsanlegg. Vi tok også initiativ til å gi ut Boliviaboken til 20 års jubileet. Det ble en god inntektskilde. I 1997 solgte vi oljeprøver fra de plattformene som skulle legges ned. Vi fikk inn 180 000 kroner som gikk til musikkorps til Frelsesarmeen i Cochabamba. (Hvis dere har sett filmen om Baste så hører dere kopset spille "Ja vi elsker" etter et halvt års øving!) For resten av pengene tok jeg med meg et filmteam da vi skulle åpne dagsenterene 2/4"TANKEN" Casa Doris og 2/4"TANKEN" Saturn Casa Elisabeth.
Denne filmen er lagt inn på en DVD sammen med to andre filmer, og vi selger det samlet til inntekt for Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Dette er et barnehjem som er bygget til minne om Baste som har gjort en ufattelig god jobb i Bolivia.
Jeg har hatt den glede å være med Baste på rundreise i Bolivia tre ganger. Det var en opplevelse som jeg aldri vil glemme. Høydepunktet var når Baste deklamerte dikt utpå kvelden på en resturant. Jeg tror han kunne de fleste norske diktsamlingene på rams. Uansett hva dikt du nevnte kunne Baste resten. Og ikke bare et vers men alle versene. Vi fikk helt bakoversveis!
Det som Foreningen "Bruk TANKEN" trenger penger til nå er andre byggetrinn på Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Jeg trodde vi hadde fått inn halvparten av de 300.000 som dette var kalkulert til, slik at vi kunne starte byggingen nå i februar. Men så var behovet for en ny bil til og kjøre barna til skolen med prekært. Dermed er det fare for at byggingen blir utsatt. Er der noen som kan hjelpe oss er Boliviafamiliens konto spesifikt for dette barnehjemmet 3201.29.46707.
Visjonen for etterbruk av 2/4Tanken er at 5 promille av de verdiene som kommer til og gå igjennom Tanken i fremtiden skal gå til humanitære prosjekter. Ideer om etterbruk som koblingspunkt for EL supernettet for handel med fornybar energi til Europa kan dere se på info www.owectower.no. Hvis dette blir en realitet så blir det store summer av det!
Men for 2. byggetrinn på Corazon Grande Casa Baste Fanebust behøves penger nå, ikke en gang i fremtiden...
Hilsen Hans Olav Meland
"Bruk TANKEN"
søndag 18. januar 2009
Reportasje på Innsida.no
Gratulerer med dagen...
For de som måtte lure på om det å gjøre en innsats som frivillig ved et av Boliviafamiliens dagsentere eller barnehjem formidler vi gjerne kontakt, både med disse og andre som har vært i Bolivia for oss. Vi kan love at det gir opplevelser for livet - både på godt og vondt.
Dette er en mulighet for ungdom i alle aldre (eldste så langt er godt over 60), og kan også inngå i studier.
Men i kveld altså: Gratulerer med dagen, Anna, og velkommen hjem - til Sagvåg.
lørdag 17. januar 2009
Hipp hurra...for Kevin?
Kevin er åtte år, men blir ni på selveste nasjonaldagen. Vår egen 17. mai altså, så det skulle være lett for en fadder å huske. Bolivias nasjonaldag, Dia de la Patria, er for øvrig 6. august…

Kevin er litt liten og svakelig, men han er samtidig en glad gutt som liker å synge, danse og leke. Han har en søster også. Foreldrene er fattige. Faren er gateselger og moren hjelper til på kjøkkenet på et av våre dag- og skolesentere i La Paz. De har ikke noe eget sted å bo. Sine problemer til tross er de svært glade i barna sine og gjør sitt beste for dem. Det triste er at det ikke er nok, så for blant annet mat, skole - og klær som dette! - er man avhengige av oss.
Hvis du som leser dette, eller noen du kjenner, vil hjelpe oss å hjelpe Kevin eller et av våre andre barn er det bare å sende oss en epost med navn og adresse. Vanlig fadderbetaling er kr 200 i måneden, og ikke noe av din hjelp går bort i administrasjon.
Bruk bloggen!
Noen har også funnet ut hvordan de kan bli "følgere" og automatisk oppdatert når vi legger ut noe nytt. Blant disse den hyggelige overraskelsen Maria Alicia Terceros fra Bolivia - hun som er den eldre utgaven på profilbildet vårt. Una sorpresa muy linda encontrarte aqui, Maria! :-)
Det vil vi komme med nå er en oppfordring, og det er å dele våre nettsider og denne bloggen med venner og kjente. Vi har jo ikke noe markedsføringsbudsjett. Ingen TV-spoter, internettannonser eller annen reklame. Det er en naturlig følge av at vi gir 100% av fadderbidragene videre til arbeidet i Bolivia.
Det er derfor dere som kjenner til oss som er vår reklamekanal. Dere og nettsiden, bloggen, jule- og sommerbrevet, de foredrag vi holder rundt omkring og de krumspring vi av og til foretar oss i media for å skape oppmerksomhet.
Det er altså oppfordringen. Hjelp til å gjøre Boliviafamilien kjent - så tar vi oss av resten...
fredag 16. januar 2009
Bilde: Carmen
Neida, hun heter sikkert ikke det. Men når jeg så dette bildet blant de par tusen jeg tok på siste rundreise, så kom jeg til å tenke på den nydelige sangen av Marius Müller (RIP), og tekstlinjen
Carmen, Carmen,
å, du stråler!
Når du smiler
er det lyst nok for meg.
...og så ble bildet i mitt hode bare "Carmen".
Vennlig hilsen
Frode
tirsdag 13. januar 2009
Finsk/svensk jul på Corazon Grande?
Vi har fått hyggelig brev og bilder fra Kristina og Per-Olof, som arbeider som frivillige ved Corazon Grande Casa Baste Fanebust. Det går slik:
---
Jul- och nyårshälsningar från Kristina och Per-Olof.
Vi har nu varit här halva tiden och har ännu 2 månader framför oss. Vi stortrivs här med alla de söta och rara flickorna. Varje dag har något nytt med sig. Vi har lärt känna flickorna bra. De kallar oss abuelita och abuelito (mormor och morfar). Här behövs en stor famn och ett stort hjärta, Corazon Grande. Det hoppas jag att vi uppfyllt.
Eftersom flickorna haft sommarlov mest hela tiden har det förstås varit viktigt med olika aktiviteter. De ”stora” flickorna (9) har gått i simskola. Vi har kört dem dit varje dag en månad. Jag var nog ganska chockad över trafiken i början. Inte många trafikregler såsom i Finland., men nu när jag blivit van och också använder ”tutan” så går det egentligen ganska smidigt. Jag kör också flickorna till kyrkan varje söndag. Då brukar vi vara 16 personer i bilen.
Julen påminde ganska mycket om den finska, men här är vi förstås mitt i högsommaren. Vi åt finsk julmat enligt Siws önskemål. Potatislåda, morotslåda, kolrotslåda, rosolli och julskinka. Flickorna åt duktigt, trots att kolrotslådan nog inte var så populär. Jag hade den stora äran att få vara julgubbe. Det var en riktigt rolig uppgift att få dela ut julklappar åt 14 ivriga flickor.
Nyårsfirandet var också lite annorlunda, men vi fick nog till en rolig fest. Vi hade hattar, serpentiner och ballonger. Vi hade beställt pizza från en av de få pizzeriorna i Cochabamba, Coca-Cola till det förstås. Vid midnatt klockan tolv gick vi sen ut på gården. Alla flickor hade en ask ”sprakastickor” (tomtebloss). Så det tindrade värre på vår gård. Vi såg också några raketer i horisonten.
Nästa stora händelse var när vi kastade ut granen, en stor tuja som vi i Finland har som prydnadsväxt. När den var klädd liknade den nog en gran. Vi sjöng och dansade kring granen. Små grodorna.. och räven raskar över isen... Sen fick alla en påse med godis i innan granen slängdes ut.
Flickorna går nu på gymnastik två gånger i veckan tills skolan börjar i februari. Efter första gången de hade gymnastik var de så inspirerade så de höll genast en uppvisning för oss på kvällen.
Slutligen, tack alla ni som stöder barnhemmet. Det är pengar som behövs. Vi vet att varje slant går till ett gott ändamål.
Vi önskar er alla ett gott och välsignat år 2009.
Kristina och Per-Olof
(Klikk for større bilder: Alle barna med julenissen, dans rundt juletreet, finsk julemat. :-))












