tirsdag 6. april 2010

Dedikert!

Lene Kristin er ferdig vernepleier til sommeren, og skal til høsten ha noen måneder som frivillig for Boliviafamilien, sammen med sin venninne, Emma.



Det er jo strålende. Men bakgrunnen for dette blogginnlegget er stiligere enn som så. Lene Kristin har nemlig falt slik for vårt kjente motto - Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen! - at hun har satt av plass til det. På seg selv, og på spansk, som hun allerede snakker flytende. Tatoveringen er plassert nedover skrogsiden (vi er bedre på seiling enn anatomi), og ser slik ut:




Dette er definitivt ikke noe vi kommer til å innføre som fast praksis for våre frivillige. En bør være temmelig sikker i sin sak før en finner på sprell som dette. Men det er Lene Kristin, som lenge har tenkt i akkurat samme baner, og deler vår filosofi. Og da er det bare å innrømme at vi synes dette var skikkelig kult. :-)
.

Ingen kommentarer: