Det å bo på barnehjem i Bolivia stappfullt med gutter, et godt stykke utenfor allfarveien er en opplevelse i hvert fall ikke vi kommer til å glemme med det første. Her får du vår historie:
Vi kom hit til Cochabamba etter 1 måned med reising gjennom Argentina. For vår del var det nok bra å få reist litt i forkant av oppholdet på barnehjemmet, slik at vi visste mer hva vi gikk til i forhold til at mye er veldig ulikt Norge og norsk kultur på mange måter. Dessuten fikk vi praktisert litt språk før vi skulle arbeide med barn, noe som absolutt er en fordel (om man ikke kan spansk fra før av da).
Vi jobbet og bodde på barnehjemmet Oscar Alhm som har 46 gutter i alderen fra 6 til 18 år fordelt på 4 moduler. Barnehjemmet ligger i et rolig område av Vinto, som er ca 40 minutter med buss/trufi utenfor sentrum av Cochabamba. Lasse jobbet med de eldste (modul D) og Lennart med de nest eldste (modul C). Tio (onkel) og tia (tante) brukes på alle ansatte, dermed ble det fort til Tio Las og Tio Leo. Den resterende halvparten med de yngste guttene var fordelt på modul A og B. Det var mange utskiftninger av personell den perioden vi var tilstede, men alt i alt kom vi godt overens med de ledelsen og de andre ansatte. Selv på tross av nokså forskjellige pedagogiske syn.
Cochabamba er en relativt fin og stor by som ligger sentralt plassert i Bolivia. Byen har gode muligheter for kafé, restauranter, disco og mer men de store kulturopplevelsene er det derimot ikke altfor mange av. Byen har derimot inntil Polen ferdigstiller sin statue, den største Kristus-statuen i verden. Den står på en liten fjelltopp og skuer utover hele Cochabamba. Transport med buss og fly er relativt lett fra Cochabamba, men man kommer ikke hit med internasjonale flygninger.
Da vi startet gikk det relativt kjapt å bli kjent med barna. Spesielt ettersom vi bodde på selve barnehjemmet og rommene våres var 3 meter fra soverommene til guttene. Siden vi bodde så tett opptil ungene ble rutinen til at vi jobbet og bodde på barnehjemmet fra søndag til torsdag, og tok oss fri fredag til søndag ettermiddag.
Fordi vi ikke kunne flytende spansk var det vanskelig å jobbe med de minste barna. Ikke alltid like lett for alle de minste å forstå hva de to nordmennene mente, selv om man kommer et stykke med kroppsspråk og litt medium nybegynnerspansk. Man er nødt til å kunne forklare hvorfor sola er gul, søpla som man kaster på bakken ikke forsvinner av seg selv, mattestykker og hvorfor verb bøyes i forskjellige former. Også det å stoppe en slåsskamp eller mobbing er en utfordring når språkferdighetene er medium. Å jobbe med de eldste var derimot en hel del enklere og trolig mer givende for dem og for oss. De fant fort ut at vi hadde potensial til å lære dem en god del samt gi innspill på personlighet og karakter på en annen måte enn hva de andre ansatte gjorde. Blant annet var det gøy å se den brennende interessen for å lære engelsk hos enkelte av guttene. Det var en god følelse å kunne lære bort noe til personer som hadde lyst til å lære.
For de fleste var fotball på ettermiddagen et daglig høydepunkt. Og vi ble ikke mindre populære når vi tok fram noen av våre kunnskaper på banen fra gamle dager. Vi dro absolutt en stor fordel ved å være 2 fotball og sports interesserte gutter. Vi fikk også brukt dén interessen godt når vi innførte quizkveld hver torsdag. Det var et nytt konsept for alle som de likte svært godt, spesielt når det var en liten godtepremie til vinnerlaget. Spørsmålene varierte fra ”escribe en ingles”, til sport og kultur, geografi og matte. Læremåten på skolene her går mye på kopiere og huske tekster ikke så mye på å faktisk lære, derfor er quiz et hot tips til de som skal ut å jobbe med barn.
Det er fordeler og ulemper ved å bo på barnehjemmet hele døgnet kontra det å jobbe der på dagen (fra kl.8-16 for eksempel). På den måten kan man ikke regne det som arbeidsdager, men heller en livsstil. På den ene siden er det veldig ålreit for å bli godt kjent med barna og de ansatte, for å leve økonomisk og for å lære spansk. Samtidig er det en utfordring å gjøre utenomjobb relaterte ting på kveldene fordi vi bodde såpas langt unna det meste.
Ettersom vi hadde fri i helgene prøvde vi å bruke dem godt til å slappe av, reist litt og tenkt på helt andre ting enn pedagogikk og vaskelister. De fleste helgene har vi riktignok brukt i Cochabamba hvor vi har fått gode venner, både europeere og bolivianere og hvor vi har hatt det kult. Vi har også reist litt rundt omkring og besøkt blant annet La Paz, Oruro og Chapare. Etter oppholdet reiste vi nordover gjennom Peru og Equador.
Alt i alt kan vi si det har vært en spennende opplevelse å bo på barnehjem i Cochabamba og å få bli kjent med guttene. Selv om 2 måneder ikke er al verdens av tid så føler vi at vi fikk utrettet en del og etterlatt noen positive spor. Man kan heller ikke utelukke at vi en vakker dag kommer til å befinne oss her igjen. Absolutt en opplevelse som kan anbefales.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar