Casa Himmelbjerget er ett år!

av Elise Øksendal

”A, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z, æ, ø, å.” Dette er det norske alfabetet. Det tyske alfabetet ligner litt og det samme gjør det engelske. Så tok vi en runde og sa alfabetet på spansk, deretter portugisisk, quechua og aymara. Til sammen blir det alfabetet på syv forskjellige språk! Dette var altså alle de forskjellige språkene som ble samlet da vi besøkte Himmelbjerget denne gangen.

(Øyvind med tre av jentene)

 

Frode og Øyvind har mye å rekke over på en rundereise i Bolivia, så etter to dager i Potosí ble de nødt til å reise videre. Jeg ble igjen to uker til sammen med Margit. Vi har begge jobbet som frivillige på Himmelbjerget. Det er nok mange som syns det er spennende å høre hvordan det går på barnehjemmet, så jeg skal fortelle litt om hva som har skjedd.

(Frode og Øyvind ble glade for alpakkagenserne de fikk i gave,
og byttet raskere enn sin egen skygge...)

Himmelbjerget har vært i drift i over et år nå. Selv om ikke alt er ferdig enda, nærmer det seg mer og mer. Ikke bare er byggingen kommet lenger, men ungene viser også tydelig at de er mer vandt med å bo på barnehjemmet nå. Jeg syns det var spesielt oppløftene å se at flere av ungene hadde gjort framskritt på skolen. Alle barna kunne alfabetet denne gangen og flere av barna har lært seg å lese! For noen er det likevel vanskelig å finne motivasjonen til å gjøre lekser og det tar lang tid å når dagens lekse er å skrive talla fra 1 til 1000. For å øke motivasjonen har Mayora lovet tur til La Paz til alle de som er flinke med leksene og forbedrer karakterene sine! I slutten av november slutter skoleåret, da blir det spennende å se hvem av ungene som får dra!

”Hysj!” er et ord som har blitt flittig brukt på barnehjemmet, men bruken av dette ordet er mye mindre nå. Jeg la spesielt godt merke til at alt gikk mye roligere for seg ved matbordet enn det jeg var vandt til. Alle barna har også lært seg alle de forskjellige bordversa, så om ikke det er så rent, så er det kraft i alle barnestemmene som synger for maten. Ellers fikk jeg et inntrykk av at det var mer orden generelt og også litt renere på barnehjemmet. For eksempel har de laget skohyller, slik at skoene ikke ligger over alt, også er det ikke lov å gå inn på sko på soverommene.

Personalet på barnehjemmet er forsatt det samme. Mayora Betzabe Vega gjør en veldig god innsats! Foruten henne jobber det en kokkedame, tía (tante) Viqui. Tío Constancio er sammen med ungene og gjør litt forskjellig vaktmesterarbeid. I tillegg til disse tre er det ansatt en ny tía som hjelper ungene med lekser på ettermiddagen.

(Solen kan være nådeløs på 4300 meter over havet. Jeg ble brent!)

Vedlikeholdsarbeid av barnehjemmet har allerede startet. Alle vegger, både innvendig og utvendig, i det store huset har fått et nytt strøk med maling. Denne maling skal holde bedre ettersom den er oljebasert og det vil være mulig å vaske vekk f.eks.  kladdemerker etter fingrer.

(Nymalt og flott!)

Når det kommer til byggingen, holder de for tiden på med å gjøre ferdig huset som er til kjøkken, spisesal, offiserbolig og voluntærbolig. Kjøkkenet har stått ferdig siden slutten av januar. Nå  nærmer spisesalen seg ferdig med stormskritt. I løpet av de to ukene jeg var der fikk de kalka ferdig vegger og lagt fliser på gulvet. Nå mangler dører og vinduer før rommet kan tas i bruk. Fram til nå har kjøkkenet blitt brukt som spisesal. Det har gått, men med enda flere unger vil det ikke være plass til alle her. Selv må jeg si at jeg var glad for at jeg ikke fikk være med og innvie spisesalen: Dette rommet er stort og det betyr at det er enda kaldere enn de andre rommene! Heldigvis har jeg forstått at ungene ikke synes det er like kaldt som det jeg synes.

Andre etasje på dette bygget har fått opp vegger, så når jeg har vært oppe og titta har jeg fått en følelse av hvordan alt kommer til å se ut: hvilke rom som kommer til å bli stue, soverom osv. Det blir som sagt bygget en egen bolig til frivillige, så her er det bare å ta oppfordringen, pakke sekken og dra til Potosí! Taket er enda ikke på plass på bygget, men det er nok ikke lenge til før det kommer. Med taket på plass vil huset bli helt regntett. Det har vært et lite problem at vann har lekket inn på kjøkkenet gjennom taket (som er gulvet til andre etasjen), men nå er det problemet altså snart løst med å få på plass et skikkelig tak. 

(Spisesal og kjøkken er snart ferdig.)

Totalt sett har det skjedd en del forandringer på Himmelbjerget. Det er godt å se! Selv om man ofte skulle ønske at ting skjedde enda fortere, så er det viktig å huske å smøre seg med boliviansk tålmodighet! 

.