tirsdag 13. november 2012

Tarija: Gledessprederne!


Tarija er en by helt sør i Bolivia, nesten på grensen til Argentina. Navnet angir både et fylke og en by, og byen ligger "bare" cirka 1800 meter over havet. Byen er ikke veldig stor; den har en par hundre tusen innbyggere.


Mottakelsen vår på flyplassen var det som vanlig ikke noe å si på. Nå må det jo sies at denne gangen har også barna på Altiplano motbevist det man ofte sier, nemlig at de er så spake og tilbakeholdne der oppe i høyden. Men så mye liv og leven som barna i Tarija lager, det skal det godt gjøres for andre å få til...


Dagsenteret ligger på hjørnet i et kvartal, og er faktisk ganske så digert. Det ble i sin tid kjøpt hovedsaklig for penger som kom inn via "Bruk Tanken!"-prosjektet på Ekofisk.

I Tarija er mye av fattigdommen skjult. Gatene er rene og bygningene ser stort sett slett ikke verst ut. Klær behøver man ikke så mye av i det behagelige klimaet. Men skinnet bedrar, og det finner man fort ut dersom man blir med noen av fadderbarna våre hjem. De fleste bor uhyre enkelt, gjerne mor og flere barn på ett rom, og klærne man har, er ofte de man står og går i...

Tarija er vinbyen i Bolivia. Blant vinmarkene her ligger alle de store, bolivianske vinprodusentene. Mange av vinene er riktig gode. Noen eksport til utlandet foregår ikke, men distriktet leverer vin til hele Bolivia, stort sett så mye man klarer å produsere. Det gir arbeidsplasser og inntekter til Tarija. Men det gjør også at byen flyter over av billig alkohol, med alle de sosiale problemene det medfører.

 Fargesprakende dans!

Hvordan maten smaker her? Godt! 

 Glade sponsorer av et PC-prosjekt som vil hjelpe barna i skolearbeidet.


Dagsenteret vårt her går under navnet Casa Elisabeth. Her får barna mat, leksehjelp og et trygt sted å være når de ikke er på skolen. Som vanlig er i Bolivia, går de enten morgen eller ettermiddag, så da blir det også to skift på dagsenteret.

Noen av barna har også spesielle behov. Offiseren fortale om et hjemmebesøk hos et av barna, hvor man fant ut at ikke bare sov mor og to barn i samme seng, men den var uten madrass! Det ble ordnet. I andre tilfeller kan det være klær som behøves. Eller toalettartikler, noe mange av dagsenterne våre deler ut.

Tarija er ikke det enkleste stedet å besøke, med en typisk godværsflyplass. Noen år har besøket vårt blitt kansellert, andre ganger har vi landet midt på natten i stedet for på ettermiddagen. Derfor må vi fly inn en dag, ha besøket på dagsenteret det neste, og fly tilbake på den tredje. Ganske mye reising for ett dagsenter, altså. Men helt klart verdt det!


Ingen kommentarer: