(Velkommen, står det, og velkommen føler man seg!)Dette store dagsenteret - det er cirka 200 barn der - ligger sentralt i Cochabamba. Mange av barna er svært unge, og går i barnehagen her. Boliviafamilien har et førtitalls litt større barn som støttes av våre faddere.
(Mange småfolk å leke med!)Ved Catalina er det små endringer mellom hver gang vi kommer på besøk. Frelsesarmeen har funnet en god måte å drive senteret på, og det hele fungerer bra. Det "kreler" riktignok med barn, men personalet virker å ha god kontroll, og barna er blide og kontaktsøkende.
Etter en omvisning på senteret, samlet både faddere og barn seg på ballbanen. Forventningen steg hos store og små. Her var det underholdning på gang...
Det vil si både taler, bønn og ikke minst dans på dans. Ovenfor er to småtroll i tradisjonell tinkudrakt fra Potosiområdet.
(Små, men tøffe, tinkutyper...)
Dansingen inkluderer også til slutt stive nordmenn som snart gisper etter luft her på 2000 meters høyde over havet. Det er bare småplukk i boliviansk sammenheng - vi skal snart dobbelt så høyt - men kjennes godt på pusten for oss.
Etter det offisielle programmet blir det mye mindre formelt. Vi tar bilder av ungene, leker litt, hilser på egne fadderbarn - som Hans Olav ovenfor - eller andre kjentes, som Marit nedenfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar