torsdag 28. oktober 2010

Besøk på dagsenteret Parotani


Parotani er et dagsenter vi har noen mil utenfor Cochabamba. Det er et støvete og søvnig lite sted hvor det ikke virker å være så veldig mye å ta seg til. Derfor ordnet vi en minibuss til barna her i 2008, noe som ble satt stor pris på. I tillegg kom det til nytte nå: Det er faktisk denne bussen vi har blitt kjørt rundt i under vårt besøk i Cochabamba!

Vi har også hatt noen andre prosjekter her de senere årene, blant annet med kjøkkenutstyr, bord og stoler. Boliviafamilien er eneste organisasjon som gir fast støtte til dagsenteret, og har rett oppunder 50 faddere her. Nå virker det hele å fungere meget bra, så jeg tenker bare å ta dere må på en liten bildespesial fra vårt besøk:


Grasiøse dansere!


Også i dansen: Den tradisjonelle måten å bære barn på i Bolivia.


Se det! "Mannfolkene" får overta stellet! Dette har vi ikke sett før. Bra! :-)


Men hva er det som er så morsomt?


Jo, gutta har nok fortsatt litt å lære...


Taler skal holdes, og Fanebustene tar gjerne avlasting (selv om vi som oftest må i ilden uansett). Her er det Hans Olav som gir Siw den skryten hun så absolutt fortjener. Hun gjør en glimrende jobb for oss i Bolivia!


Utdeling av flotte gaver. Fantastisk lama- og alpakkaull, som virkelig varmer i vinterkulden. Vi bør nok bli flinkere til å bruke disse hjemme! :-)


Det høytidelige er over, vi løsner på snippen, og alle danser med alle...


...ikke minst vår medbrakte danseløve.


Så er det lek med barna. Øyvind og Rune utfører snurretrikset, gang på gang på gang...


...og det er moro både for de som blir snurret og de som ser på.


Imens gjør jeg noe av det jeg liker best: tar portrettbilder av barna. Å vise dem bildene bryter isen, og er en flott kontaktskaper. Så snakker vi litt om hvordan de har det hjemme og på senteret, og mye annet.


Flott blikk, ikke sant? Klikk på bildene dersom du vil ha de i større format (gjelder alle).


Humørbombe. :-)


Portrett med neseblod...


Men utenfor døren til dagsenteret...


...står de man ikke har funnet plass til...


...og håper.
 .

Ingen kommentarer: