mandag 1. desember 2008

En forsmak på julebrevet

Vårt julebrev går ut til alle faddere og andre interesserte denne uken. I den forbindelse har vi mottatt en hilsen fra en av våre medreisende på rundreisen i Bolivia. Den vil vi også ta med her i bloggen:

---

Det begynte med sommerbrevet fra” brødrene brothers”, med reiserute for 4 ukers rundtur i Bolivia. Fristende?? Så absolutt. Melde meg på?? Jeg kjenner de jo ikke. OK da. Er jo pensjonist, har tid til det. Hiv deg på.

Mail til Frode og Øyvind hvor jeg melder min interesse. Svar tilbake,” velkommen ombord”. Og så var bekjentskap gjort, som det står i Fjellveisvisen.

Det ble en uforglemmelig tur. Noe klabb og babb med utreisen ble det, men Frode loset oss vel fram, vi nådde det til og med i tide til det som ble mitt første møte med ”velkomstkomiteene”, på flyplassen i Cochabamba. Og disse (velkomstkomiteene), ble det mer og mer av etter hvert. 21 ganger, på hvert eneste barnehjem og dagsenter ble vi møtt av ”frelsen” og en gjeng glade og fornøyde unger, som hadde øvet, antagelig i uker, for å vise oss en enorm takknemlighet for bidraget som kom fra Norge hver måned. Og dette viste de med opptreden i form av dans og kostymer fra det lokale området vi til enhver tid befant oss i.

Men det ble ikke bare ”frelsen” og dagsenter. Den alltid tilstedeværende Siw Broman hadde lagt opp til en reiserute som ikke sto tilbake for de mest proffe reisebyråer. Ytterpunktene var bading blant pirayer i sideelv til Amazonas, 90 m.o.h., og vassing i nysnø på Chacaltaya, 5.300 m.o.h. Og imellom alt dette fikk vi med oss bading i Titicacasjøen, flytur til saltørkenen Salar de Uyuni, gruvevandring i Potosi (skrekk og gru), rafting i jungelen i Chapare, fotballkamp i 4.000 meters høyde mot guttene på Viacha, (”gåfotball” for min del), muséer og parker, glade og fornøyde unger og mye, mye mer. Opplevelsene sto i kø. 4 uker ble i alle fall ikke for lenge.

Hva som gjorde mest inntrykk? I helt tilfeldig rekkefølge:
  • 3 år gamle Luciana på Corazon Grande i alt for stor fløyelskjole som jeg måtte brette opp på ermene i ett sett. For en herlig jente.
  • Huset som fadderbarnet mitt bodde i. Far og mor m/4 små unger på 20 m2 med jordgolv. Ikke verken vann, vindu, eller varme. En enkel lyspære i taket.
  • Reidun og Steinar som ”fant” fadderbarnet sitt og gikk inn for å koste utdannelse på henne.
  • Brødrene Frode og Øyvind som har påtatt seg denne ”jobben” som de arvet etter salige Baste.
  • Hvor fornøyde folk virket, enda så lite de hadde.
  • Marita & Co som ”startet” nytt barnehjem i Potosi. (fantastiske ungdommer)
  • ”Orkesteret” som tok imot oss på Yaurichambi.
  • Jobben som ”frelsen” og for all del: Siw, gjør i Bolivia. Og en del av ekteparene i ”frelsen” som selv bodde på dagsenteret de drev, bodde i kummerlige leiligheter.
  • Flere steder som vi besøkte hadde bilde av Baste på veggen.
  • Ungen som badet i elven. ”Livbelte” var en tom 1,5 l brusflaske i hyssing på hver arm.
  • Jubelen hos guttene på Oscar Alm når de så bordtennisbordet og fotballspillet som Gerd hadde kjøpt.
  • Anne Margrete som ”kledde opp” fadderbarnet sitt, heller enn å bli med til Titicacasjøen.
  • Jenten som dukket opp på hotellet i Santa Cruz. Studerte til petroleumsingeniør sponset av fadder i Boliviafamilien.
Inntrykkene var mange, turen var en kjempeopplevelse, takk for at jeg fikk bli med.

Eivind Hammer

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det høres ut som dere har hatt en fantastisk tur! Jeg har vandret sammen med dere etter hvert som mailene har krysset Atlanteren. Egne minner fra turen for to år siden har fargelagt det dere har beskrevet.

Alle faddere i Boliviafamilen bør unne seg en slik tur! Først da skjønner man hvor stor forskjell de små kronene man selv gir, egentlig utgjør! Og ens egen giverglede blir spontan og ektefølt.

Boliviafamilien sa...

Hyggelig å høre fra deg! Dette syntes jeg var en veldig god anbefaling...

Mvh
Frode