Dette er noe av det kjekkeste jeg vet: Når brev nå i månedene etter jul begynner å strømme inn fra våre barnehjem og dagsentre, fulgt av bilder av barna våre og de gaver de har fått av fadderne sine til jul. Da legger jeg meg på sofaen (ja, jeg har sofa på kontoret), blar gjennom bunkene og leser litt i brevene. Men aller mest ser jeg på bildene.Da ser jeg hvor forskjellige de er. Store, små, gutter, jenter. Barn er like forskjellige i Bolivia som her hjemme. Mange smiler. Ofte er det varme, ekte smil, andre ganger er de nok presset fram på ordre fra en litt for ivrig fotograf. Noen er for generte eller utilpass til å smile og ser ganske så morske ut. Jeg tror det ikke et sekund, til det har jeg møtt altfor mye glede ved våre besøk. Men det er få ting som er så vanskelig som å ta bilde av barn. De er så omskiftelige!
Og så alt det rare de har fått! Det er det ikke vi som styrer. Noen ganger har fadderen sagt sitt, men oftest blir det overlatt til offiseren på barnehjemmet eller dagsenteret. Er det noen mor, far eller slektning man kan spørre om hva som er viktigst, så blir det gjort. I samarbeid finner man fram til hva gavene skal bli. Klær, sko, leker og godteri går igjen. Penger, cash kontant, også - det finnes ikke noe mer anvendelig enn det, så lenge man har forvisset seg om at den som får dem er ansvaret bevisst. Men vi ser også massevis av senger, skap og andre møbler, og kjøkkenutstyr, sekker med ris eller sukker, kanner med olje. Blant bildene nedenfor har vi til og med mat på fire bein: To grisunger!
Det vil komme mange flere slike pakker av pur glede utover våren, og vi har ikke råd til å sende dere alle disse etter hvert. De kommer til alle med sommerbrevet. Men her er en liten forsmak:
(Klikk for større bilder)
Dette, kjære faddere og andre, er verdens beste lykkepiller. Hundrevis av bilder som disse. Snakk om privilegium!
Vennlig hilsen
Frode
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar