Siden har døren alltid stått oppe for oss, og det skal godt gjøres å føle seg mer velkommen enn vi gjør her!
For tiden bor det et trettitalls jenter her, og de kan melde at de trives aldeles utmerket. Omvisningen går raskt unna. Her er det ryddig, rent og pent. Og vi vet alle at vi har noe kjekt i vente...
PC-labben, hvor jentene lærer data og gjør skoleprosjekter.
Et av soverommene.
Tre år gammel kom hun til barnehjemmet, og hele oppveksten har hun hatt i Boliviafamiliens favn. Nå er hun utdannet sosionom. Det var kjekt, men litt overveldende å være tilbake i barndomshjemmet!
Vi skal nemlig stue bussene fulle med barn og faddere, og så dra opp i parken til den lokale ølbaronen! Det er en tradisjon som går titalls år tilbare, og ikke noe å tulle med!
Faddersøsken!
I Taquinaparken er det mye å leke med. Et tårn, disser, karuseller - og andre rare ting.
Så skal det danses...
...og spises is. Så mange man ønsker og orker!
Gaver utveksles.
Etter noen kjekke timer, når alle er mette, trette og fornøyde, og det begynner å bli ganske så kjølig, da stappes bussene fulle igjen. Det er tid for returen...
...og varme avskjeder utenfor jentehjemmet. Ikke alltid det enkleste, dette. Men om to år kommer nye og gamle padrinos tilbake - for å holde tradisjonen i hevd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar