Vårt besøk på guttehjemmet Oscar Ahlm i Cochabamba var nemlig en svært stusselig opplevelse. Det er knapt til å tro hvordan ting har forfalt siden forrige besøk for to år siden. Da var vi svært godt fornøyde. Nå var det elendig. Utvendig var det tørt og brunsvidd, tross at man ikke har noen vannmangel i området...
...og innvendig manglet det meste. Hvor var det blitt av alt inventaret? Jo, det sto visst innelåst! Også ellers var det bare sorgen: mange rom manglet gardiner (noe vi fikk spandert i 2006), få av toalettene virket, og ikke var det særlig rent. Her var det altså usedvanlig mye slendrian.
Viktigst av alt: Hvor var alle barna blitt av? Nå fantes det rundt 20 her, mens det vanligvis har vært opp mot 50. Forklaringen på akkurat dette er en fullstendig feilslått politikk fra myndighetenes side. For å vise "effektivitet" plukker det bolivianske barnevernet for tiden mange barn ut av barnehjem og sender dem hjem til "familien" - mor, far, eldre søsken eller (fandens) oldemor. Der får de ingen oppfølging fra myndighetenes side, og forholdene i hjemmet innebærer at mange foretrekker å leve på gaten i stedet. Men på barnehjem får de ikke komme, for det sårer den nasjonale stoltheten...
Frelsesarmeen har fortsatt kontakt med mange av disse barna, og kan yte en viss "fjernhjelp". Men det pågår et intenst arbeid for å få flest mulig tilbake i trygge omgivelser. Alternativt vil man kombinere barnehjemmet med dagsenterplasser, slik at barna kan få hjelp med mat, skolemateriell, lekser og annet, selv om ikke alle bor på stedet.
Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor standarden hadde sunket så radikalt siden vårt forrige besøk. Der må Frelsesarmeen, som drifter barnehjemmet, ta ansvaret. Og det ligger hos mannen som ovenfor er utkledd som klovn, samt hans kone.
Man tar ikke feil dersom man antar at vårt besøk straks ble fulgt av et møte med Frelsesarmeens ledelse for distrikt Cochabamba, som for øvrig også var med på omvisningen. De fikk en bredside, og fra langflat posisjon lovte de snarlig bot og bedring. Det vil si at vi skal se en helt annen kvalitet på driften her i løpet av få måneder. Verken klovnen eller hans kone vil ha ansvaret for dette: De har forspilt sin sjanse og vil straks bli byttet ut.
Jo visst ble det fest, slik bildene ovenfor viser. Det er viktig for oss at de guttene som bor her ikke opplever flere nedturer enn de allerede har gjort. Når vi snakket med dem på tomannshånd, mente de at egentlig var ikke situasjonen så ille, selv om det nok var bedre før. Det forteller vel mest at de har blitt vant til gradvis dårligere vilkår de siste to årene, samt at alternativet er enda mye verre. Men for oss er altså ikke situasjonen ved Oscar Ahlm akseptabel overhodet. Det er det ikke lenger noen i Frelsesarmeens ledelse som kan være i tvil om. Vi har altså forlangt at de raskt tar grep, og de har akseptert at dette er helt nødvendig.
Forventer vi at de holder det de har lovet? Helt klart. Og vi vil følge det opp, hyppig. Og kommer ikke bedringen raskt, vil det merkes der det smerter mest: på pengepungen. Akkurat nå er det likevel ikke det vi har i tankene, men at Oscar Ahlm om kort tid igjen skal være det flotte tilbudet til trengende barn som det i så mange år har vært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar